FASTING, HASTING OG HASHTAG NOMAKEUP

Dette har vært en rar dag. Jeg har begynt med periodisk faste igjen, og i dag har jeg altså fastet. Ingen tvil om at det gikk til hodet på meg, for denne dagen har vært en karusell. Jeg husker nesten ingen detaljer fra dagen, jeg vet bare at jeg har løpt fra den ene avtalen til den andre, og handlet så mye at jeg må ha røket en sene i armen på vei hjem. Jeg er oppdratt til å ikke ta taxi de siste hundreogfemti meterne hjem. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke var oppdratt sånn. 

Vel, jeg fikk i hvertfall tak i mesteparten på handlerunden. Med disse helligdagene som kommer på løpende bånd, er det praktisk talt 17. mai nå på søndag! Tipper det er et par jordbær i de norske hjem som rekker å bli bløte til selve dagen. Men sånn er det med den saken! Jeg fant meg en nydelig blondekjole på ByTimo, hamstret underkjole og sømløse truser på Lindex, fylte kurven med stygt 17. mai-dekor på Nille, kriget meg til fire flasker prosecco på polet, freshet opp vippene mine hos Neglhuset, gribbet til meg så mye jordbær jeg klarte å bære på butikken – og så har jeg vært på Spraytanhuset og blitt spraytanet for første gang i mitt liv. 

Nå føler jeg meg såpass fresh at jeg orker å se meg selv uten sminke. Til og med dere skal få se meg uten sminke, heldiggriser.  Med alle mine fordommer hadde jeg gruet meg til spraytanning i flere dager, og til og med booket meg inn under mellomnavnet mitt. WAY TO GO. Men så kommer jeg til studioet som er dritfresht, og får en økologisk spraytan som ikke er oransje i det hele tatt, bare helt naturlig og nydelig. Og så lite skulle til for å gjøre meg happy i dag. Vi kan snakke om det mer en annen gang, men jeg har egentlig store problemer med å vise meg offentlig uten sminke.  Nå sitter jeg her på stuegulvet, og gleder meg til dagens siste runde med brokkoli og Pepsi Max. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive om fastingen, som jeg overhodet ikke driver med for å bli tynnere – da tror jeg at jeg burde funnet på noe annet. Fasting driver jeg med, kort forklart, for å få kroppen til å reparere eksisterende celler og redusere veksten av nye. Hei yngre og lengre liv, forhåpentligvis uten alvorlig sykdom. Så lenge man tror nok på det, sant? Men jeg kan dessverre ikke skrive om det uten å få en haug med hatmail fra mennesker som har slitt med spiseforstyrrelser, og jeg ser virkelig saken fra deres side. 

Til slutt vil jeg gi en shout out til naboen min, som har det med å kikke inn til meg når jeg enten ruller rundt på yogamatten min og kopierer øvelser fra Youtube, eller når jeg sitter med hodet på skakke og smiler til webkamera. Slik ser det ut når han ser på meg, og jeg får øye på ham:  Ja, da er det bare å reise seg fort som fy, plukke med seg verdigheten sin og trekke for lamellene for kvelden. 

Hyggelig å prate med dere, brokkolien kaller ♥