EN STYGG FERIEFLAUSE

Hei direkte fra bassengkanten! Jeg har funnet meg et lite skyggehjørne, men sitter fremdeles og myser som en crazy person. Ting som blir vanskelig når man har sprøytet botox mellom øyenbryna: 1. Smile med sin naturlige utstråling. 2. Myse mot sola. Jeg vet ikke hvilken jeg savner mest, begge deler byr egentlig på utfordringer. Jeg må bare fortelle dere om en flause jeg hadde i går – kommer meg aldri ordentlig over flauser før de er skrevet ned svart på hvitt, og delt med dere sånn at dere kan fortelle meg at dere har gjort noe lignende eller mye verre. Men først, en liten skål:  I realiteten hentet jeg meg en drink bare for å ta bilde av den, det skjer ikke at jeg drikker alkohol i denne dundrende varmen. Vi har hevet oss på All Inclusive-bølgen, nemlig. To dager igjen, og vi skal bade i buffeten til frokost, lunsj og middag. 

Men over til flausen jeg må få av skuldrene. I går. 

Trøtt og morgengretten, dumper jeg ned på et bussete. Pokker at vi hadde booket utflukt til i dag og, det hadde jo vært så deilig å ligge på stranda og høre på bølgeskvulp og lese! Vi skal til Bosnia. Jeg bestemmer meg for å ta meg sammen. Vi har jo faktisk betalt for utflukten, og det nytter ikke å være gretten. Kan like gjerne gjøre det beste ut av det, og ha en hyggelig dag. Holde pusten og smile, bare godta at vi skal gå guidet tur rundt i en eller annen by, med gnagsår mellom sandaltærne og vonde nupper mellom gnisselåra.   HEJ ALLIHOPPA, spraker det fra høytaleren som later til å være installert to millimeter fra øret mitt. Å fy faen. Tanken på å slå over på kanal sprudlende-morgenfrisk-medgjørlig og eventyrlysten henger i en jævla tynn tråd. JAG HETER SOFIA, OCH JAG SKALL VARA DERAS GUIDE PÅ DAGENS UTFLYKT! 

Ok, jeg skrur om. Av med tenåringstrassen, på med livsgleden. Jeg må bare si én ting, for å få utløp. Så, bortskjemt fra dagen i forveien, da vi var de eneste norsktalende med på utflukten, snur jeg meg mot Malin og sier sånn passe høyt: jeg BLIR så kvalm av svensk, jeg. Du vet sånn som så mange bare haater det danske språket? Sånn har jeg det med det svenske språket. Uff. 

Hipp hurra og gratulerer med dagen til meg, som kom med den uttalelsen på en buss med nesten bare svensker. Jeg stivnet i det sekundet jeg var ferdig med å plapre. Hadde lyst å reise meg og rope at jeg ikke mente det, men noen ganger er det best å bare la det være. 

Ah, det var godt å få det ut. Føler meg ti ganger lettere, og det er vel en fin anledning til å trampe opp til lunsj-buffeten!