SKRIVESPERREN ER ET FAKTUM

Annonselenke: kjolen finnes her. Jeg likte den så godt at jeg kjøpte tre av den (en mørkeblå og to rosa). Hva da hamstrer? 

I går hadde jeg tidenes hyggeligste kveld med tre av mine beste jenter. Vi møttes hos meg på en Bulmers først, før vi gikk bort til Latter og så på Standup. Dere kan se for dere panikken da vi ble vist fram til første rad, og skulle sitte ti centimeter fra de hjerteløse, sarkastiske komikerne. Vi var ikke sikker på om vi fikk første rad fordi vi var sent ute og ingen andre ville sitte der, eller om det var fordi vi så ut som noen det er lett å gjøre narr av. Men det gikk bra, vi fikk nesten være i fred! Standup er så gøy, kunne gått på det hver dag. Humoren min er jo svart som natta, så det sier vel seg selv at jeg føler meg hjemme på et sted hvor det er lov til å tulle med alt. 

Etter standup gikk vi dessverre hjem til meg for å spille spill og drikke drinker… Jeg har ikke sovet én hel time i natt, fordi jeg var så redd for å forsove meg til dagens avtaler. Du vet når du har skrudd på 12 alarmer, og ligger klar med fingeren på skjermen – og i tillegg sperrer øynene opp hver halvtime for å sjekke at klokka ikke er kvart på fire neste ettermiddag. Yes. Så etter at jeg var ferdig med alt jeg skulle i dag, var jeg trøtt som en bærepose. Jeg rakk så vidt å legge et foundation-beskyttende teppe over min kritthvite sofa, før jeg sov i fem timer og våknet klokken ni på kvelden. Følte meg som tidenes taper da jeg våknet på sofaen en fredagskveld, og innså at kvelden kom til å bestå av posesuppe og Hart of Dixie. Men jeg koser meg. Alt er tipp topp, bortsett fra at jeg føler jeg har tidenes skrivesperre. Mener jeg ingenting lengre? Har jeg ingen følelser? Er livet mitt drit kjedelig? Mye mulig, men ting kan jo forandre seg. 

Og med det takker jeg for i dag – i tillegg til å vedde 500 spenn på at jeg ikke får sove.