FRYKT IKKE FADDERUKEN

I morgen starter en uke jeg vet at veldig mange er spent på: fadderuken! Uken hvor man blir delt inn i grupper, for å bli kjent med medstudenter – og for å drikke så mye at man er sikker på at studiene starter med en skikkelig fyllesyke. Hehe, neida. Det blir jo hva man gjør det til selv. 

Litt overraskende, men jeg har fått mange spørsmål av lesere angående fadderuke. Kommentarer fra folk som lurer på ting, og mail fra folk som gruer seg. Hva skjer egentlig i fadderuken? Må man være med på alt? Jeg er 23 år og livredd for å måtte henge med en gjeng med 19-åringer i en uke. Blir det vanskelig å finne eksamenspartnere og kollokviegruppe hvis man ikke møter opp i fadderuken? 

Så derfor tenkte jeg å skrive litt kort om min egen erfaring, kanskje det kan berolige noen som skal starte på studiene sine nå. Selv var jeg 23 år da jeg begynte på min bachelor. Hele fem år eldre enn de som gikk rett fra VGS til studier det året. Det kommer kanskje ikke som noen bombe, men jeg var verken interessert i eller innstilt på å skaffe meg en haug med venner. Man kan jo søke om å skrive eksamen alene, og ettersom jeg var pendler, regnet jeg med at det ikke kom til å bli noe problem. Men jeg bestemte meg likevel for å møte opp på åpningsseremonien til kullet mitt, og deretter inndelingen av faddergrupper. Husker jeg var helt svett mens jeg stod og ventet på å bli ropt opp, og tenkte at: nei, dette er for teit. Jeg kjente ingen, men merket at det var mange som kjente meg. Jeg er ikke av den innbilske typen, men tro meg når jeg sier at jeg har et trent bloggleser-øye. Vel, omsider fikk jeg tildelt gruppe, og to søte faddere som faktisk bare var to år yngre enn meg. Jackpot! Ellers var det ingen på gruppen min som var rett fra videregående, alle var mellom fire og ett år yngre enn meg. Det er rart hvordan man tror dette med alder kommer til å ha så mye å si, jeg skjønner veldig godt dere som spør om det. Og ja, på noen kan man merke at livserfaringen og modenheten nærmest er fraværende – men det spiller egentlig ingen rolle. I fadderuken skal man ha det gøy, og man skal bli kjent med mennesker man kan finne trygghet i når man begir seg inn på noe nytt og fremmed. Det tok ikke mer enn ti minutter før en jente på gruppa huket tak i armen min, og sa: takk gud, jeg trodde bare det skulle være barn her! Haha, hun er tre år yngre enn meg, men vi hadde det så gøy sammen.  Og nei, man trenger ikke å være med på alt. Men jeg anbefaler virkelig å være med på noe. Selv var jeg med på en lunsj, bar til bar-runde, en eller annen tropisk fest av et helvete, et par vorspiel – og så inviterte jeg til vorspiel selv en av dagene fordi jeg var heldig og hadde en stor suite på et hotell. Det var nok i massevis til å bli kjent med folk – og hvorfor ikke vise sitt sanne jeg på dag 3: sorry folkens, jeg er så fyllesyk at jeg døde for en uke siden. 

Når man starter studiene (i hvertfall i mitt tilfelle) tar det ikke lang tid før man skal danne kollokviegruppe eller begynne å skrive gruppeeksamen. Derfor er fadderuken et fint forum for å finne noen man kan jobbe sammen med. Selv møtte jeg min eksamenspartner gjennom to år, nettopp i fadderuken. Vi var ikke på samme gruppe, men det er vanlig at faddere spleiser gruppene sine og lager vorspiel sammen. 

Frykt ikke fadderuken! Den er tilstede for at du skal kose deg og bli varm i trøya, før du begir deg ut på tre år med lesing, pugging, skriving og svetting. Fadderne er studenter som har meldt seg frivillig til å ta i mot nye studenter, fordi de hadde en positiv opplevelse i sin egen fadderuke og elsker å bli kjent med nye mennesker. De passer på deg, sørger for at du får info om oppmøte og happenings, og svarer på hva enn du måtte lure på. Dere som får mine venner som faddere er i hvertfall veldig heldige 😉 Lykke til, alle nye studenter. Måtte det gå dere vel ♥