TI TANKER PÅ EN ONSDAG

Det er faktisk skikkelig hyggelig å være tilbake på skolen. I dag hadde jeg et sånt fag som virker skikkelig flytende og diffust, og som jeg vet jeg ikke kommer til å få taket på før året nærmest er omme, men det er liksom helt greit. Jeg vet jo at det ordner seg til slutt. Og så liker jeg klassen min. 

Da jeg gikk hjem fra skolen i kveldingen blåste det noe voldsomt opp. Himmelen ble helt mørk, og det var så mye vind at jeg måtte gå og holde på kjolen min. Angret bittert på valget av truse, og lovte meg selv å bruke en mer dekkende en når jeg går i kjole i framtiden. Det ble dessverre ikke pøsregn, dét er koselig det. 

Jeg tok meg selv i å bli stolt da jeg spiste rester til middag i stad, og så ble jeg flau over at jeg ble stolt, for det er ikke noe å være stolt over. Men kanskje restaurantbudsjettet er på vei ned, i det minste. 

I skrivende stund ligger jeg på sofaen med en studiekatalog ved min side. Tenkte å lese litt om et masterprogram, men det er så mørkt her at jeg må reise meg og tenne en lampe hvis jeg skal se noe. Jeg er ikke så ivrig etter å reise meg akkurat nå. 

Herregud, så rotete det er her nå. Jeg har shoppet så mye i det siste at leiligheten er et kaos av bokser og poser med nye ting, og bokser og poser med gamle ting som må vike for det nye. 

Kjenner at jeg har litt lyst å dra hjem og besøke mamma og pappa til helgen. Skal, skal ikke? Jeg har ingen avtaler i Oslo, bare sånne halvveis «kanskje vi skulle gjort ditt og datt»-ting. 

Jeg vet ikke hvorfor det opptar så mye plass i hodet mitt, men jeg tenker mye på boligmarkedet i Oslo om dagen. Kanskje fordi jeg har en haug av venninner på leilighetsjakt, og fordi det er tema i det nye økonomifaget mitt. Her om dagen var jeg med en venninne på visning. 55 kvadratmeter med en prisantydning på fire millioner. Den gikk for fem. Er dere SJUKE i hodet? Jeg er glad jeg ikke skal ut og slåss på den slagmarken der. 

Jeg har lyst til å klippe meg. Egentlig en god del kortere, men det kommer nok ikke til å skje. Uansett så trenger tuppene mine virkelig en stuss, jeg kan nesten kjenne dem stikke meg på ryggen. 

Blir man helt sånn merkelig sliten av å begynne på skolen igjen, eller er det bare meg? Jeg kommer hjem fra skolen, vurderer i et halvt minutt å trene, for så å legge det fra meg. Til og med vanskelig å komme seg opp av sofaen og tenne en lampe! 

Og her ligger jeg da, og tenker over meg og mitt, mens verden står på hodet. Det er veldig sunt for meg, og jeg sover godt for tiden. Jeg kan uansett ikke hjelpe eller redde noen der jeg ligger og vrir meg på en blomstermønstret hodepute.  Jaja, det var ti ufiltrerte tanker på en onsdagskveld. Nå MÅ jeg reise meg, om ikke annet så for å vaske av meg sminken og hoppe til sengs. Kanskje jeg tar med meg studiekatalogen og tenker litt over framtiden, så sovner jeg på et blunk 😉