INGEN HAR VEL DØDD AV EN LITEN FLAUSE

God morgen! Det er en trøtt jente som ligger her med morgenkaffen og blogger. I går kveld hadde jeg besøk, og ved siden av osten og kjeksen spiste jeg så mange druer at jeg var høy på druesukker til langt på natt. Fikk rett og slett ikke sove! Men jeg skal straks på trening, så regner med at jeg våkner litt av det. 

Herregud, jeg dummet meg da jeg var hos negldesigneren min i går (nei, manikyren på bildet er ikke ny). Alle neglene mine er skikkelig sterke og fine, bortsett fra én. Jeg har en finger hvor neglen alltid knekker – muligens bare fordi jeg bruker den mer enn de andre, og er konstant uheldig. Det har ikke akkurat hjulpet at jeg har hatt så innmari lange negler, for litt siden knakk den midt på så blodet sprutet. Yummi! Uansett – da jeg kom til negldamen i går, ville jeg vel egentlig bare si at «heey, det er vel ingen overraskelse, men se hvilken negl som har knukket». Men av en eller annen grunn blir engelsken min skikkelig klønete når jeg er der, så jeg ropte heller «hello, here I am with my surprise finger». Det var ikke før et kvarter inn i filingen at jeg innså hva jeg hadde sagt, og krympet meg innvendig. Så ble jeg sittende og prøve å skjule at jeg lo resten av tiden jeg var der. Fristet ikke sånn veldig å le høyt og måtte forklare hvorfor. Hadde vel blitt noe sånt som: oh, you know. Isn’t a surprise finger what people call it when they put a finger up in someones ass? Thats what I’ve heard. Somewhere. I think. Never done it. 

Negledamen og jeg snakker kun om negler, så den regla der er jeg glad jeg klarte å holde meg for god for! Haha. For en taper. JAJA, jeg får vel finne et annet navn til den uheldige fingren min til neste gang 😉 Snakkes senere i dag, kjære lesere!