REGNINGEN OG EN LITEN HYPNOSE, TAKK

Jeg vet ikke om det gir noen mening, men den siste tiden har jeg følt meg litt sånn… Død på innsiden. Jeg har stort sett vært i godt humør selv om jeg har vært stresset og hatt det travelt, men jeg har liksom ikke hatt «kontakt med mitt indre», hvis man kan si det sånn. Jeg har ikke kjøpt blomster, jeg har ikke lengtet etter å reise hjem på besøk, jeg har ikke engasjert meg i gode samtaler, og jeg har i hvertfall ikke skrevet personlige blogginnlegg. Kanskje jeg har vært i survival mode, hehe. Uansett så forandret det seg i går kveld, og nå tror dere sikkert jeg er helt klin kokos. Men en restauranteier kom bort til bordet vårt etter at vi var ferdig med å spise, og satte i gang med både tankelesning og hypnotisering. Først tenkte vi at han bare trikset og tullet for å få oss til å bestille dessert, og håpte at han snart ga opp, fordi vi ville hjem og finne hotellsengen. Men så fungerte det ene etter det andre, vi satt bare og måpte til slutt. Det kunne bare ikke være mulig! Uansett, etter at han hadde hypnotisert meg, hadde jeg plutselig den følelsen inni meg som jeg pleier å ha til vanlig, som om noe inni meg våknet til live. Den er vanskelig å beskrive, men det er på en måte en varm og glad følelse inne i brystet et sted, og følelsen av å være skikkelig, skikkelig heldig. Jeg har blitt hypnotisert før, men det føltes absolutt ikke på samme måte. Jeg vet jo ikke om det var noe i det denne gangen heller, men noen ganger er det deilig å ikke vite alt – bare tro litt. Dette var forresten ikke restauranten vi ble hypnotisert på. Denne restauranten heter El Churasso, og hadde så god service at vi ble utmattet og ukomfortable til tider. Manglet bare at noen hjalp oss å bruke kjeven til å tygge maten. Hypnosen fant sted på den indiske restauranten Misbah – gå dit hvis du er i området, og huk tak i restauranteieren. Det er umulig å ikke forstå hvem han er 😉