KONKURRANSE: FIFTY SHADES DARKER

Er det flere som gleder seg til 10. februar? Det gjør i hvertfall jeg, for da er det Norgespremiere på Fifty Shades Darker! Jeg digget den forrige filmen, og har store forventninger til denne også.

Fifty Shades Darker er bok nummer to i E.L James’ bestselgende Fifty Shades-serie, og denne gangen forsøker Anastasia å gå videre med livet og glemme den heftige romansen med Christian. Men når en angrende Christian oppsøker henne, kommer de sterke følelsene til overflaten igjen. De innleder et nytt forhold – denne gangen på mer likeverdige premisser. Mens Christian forsøker å tøyle sine indre demoner, begynner Anastasia å innse at det finnes sjalu kvinner i fortiden hans, som vil gjøre alt i sin makt for å ødelegge for dem. KONKURRANSE:  Akkurat nå kjører NRJ en Fifty Shades Darker-konkurranse, hvor du kan vinne kinobilletter, helaften med restaurantbesøk og hotellovernatting. For å være med i konkurransen må du klikke deg inn HER og dele din historie. Den bør handle om kjærlighet, men du kan selv velge om den skal være kort, lang, klein, morsom, trist, sexy eller mystisk. Bruk fantasien eller grav i hukommelsen – kanskje du til og med har opplevd noe som kan relateres til Fifty Shades?

De beste historiene blir til og med lest opp på NRJ – selv gleder jeg meg til å snoke på alle bidragene som ligger her.  Jeg tenkte jeg skulle dele en historie jeg også, kanskje den kan være til litt inspirasjon. Den ble plutselig veldig lang ser jeg, men pytt! Here we go:

Menn med dyre klokker, fine biler og masse penger har liksom aldri hypnotisert meg eller virket spesielt forlokkende. Jeg liker å betale for mine egne drinker, og trenger ingen mann for å kunne spise på fine restauranter eller kjøpe en fin veske. Tanken på å være økonomisk avhengig av en annen person, gir meg gåsehud på den dårlige måten. Det er mulig at det var nettopp denne holdningen, som gjorde at jeg fanget interessen til en som er så rik at Norges rikeste blir smårips i forhold.

Jeg var på venninneferie, bekymringsløs og eventyrlysten. En kveld var vi invitert på poolparty hos en venn av en venn av en venn. Vi ante ikke hva eller hvem som ventet oss, men endte opp med å takke ja til invitasjonen. Verten sendte en Rolls-Royce med sjåfør for å hente oss, og vi fniste flaue da vi krøp inn i baksetet, kun kledd i bikini og tynne strandkjoler over. Vi var tross alt i et land hvor de fleste kvinner går kledd i burka – men vi skulle jo på poolparty, og tenkte ikke så mye lengre enn det. Vi kom fram til festen, og i all min selvstendighet, tok jeg meg selv i å måpe over det som møtte oss. Vel, først et stort skilt som advarte om at fotografering ville føre til at man ble kastet ut. Deretter oppkjørselen, hvor verten hadde en bilpark jeg aldri har sett maken til. Bentleyer, Ferrarier og Rolls-Royce på rekke og rad – som om han ikke hadde klart å bestemme seg for farge, og bare kjøpte en av hver istedet. Huset var enormt – å kalle det et palass er vel mer korrekt. Vi ble geleidet til baksiden av huset, hvor poolpartyet var i full gang. Vi fikk vår egen lounge, med vifte og egen servitør som skulle hente drinker for oss. I hagen var det grillbuffet, sikkert 15 kokker som stod klare for å servere gjestene. Utsikten var en fantastisk skyline, og eiendommen hadde en gigantisk privat strand. Okei, så ble jeg litt blendet. 

Til tross for en fest full av utenomjordisk vakre modeller, var det meg verten ville bli kjent med. Han satte seg i «vår» lounge, og ble sittende hele kvelden. Vi pratet, spiste og drakk, og ble ganske godt kjent uten at han prøvde seg på noe mer. Da det var blitt sent og så å si alle befant seg i bassenget, var vi så varme at vi tok løpefart og hoppet i bassenget med klærne på. En miks av drinker, raketter, latter og trykkende varm luft, gjorde at jeg følte meg brisen – og lykkelig. Verten og jeg holdt hver vår drink i den ene hånden, og brukte den andre til å svømme til enden av bassenget. Der holdt vi oss fast i kanten, mens vi snakket videre om livet og framtiden. Et eller annet sted på veien, kom vi inn på gold diggers, og hvor lei han var av jenter som bare så ham for pengene. Jeg syntes det hørtes ut som en klisjé og lo, men han mente alvor. Kanskje du burde bli kjent med noen som ikke vet hva du har da, sa jeg, trakk været og forsvant under vannoverflaten for å kjøle meg ned. Han var ikke sen med å følge etter. Et kyss under vann som ingen kunne se og en gåtur på stranda senere, bestemte jentene og jeg oss for å ta farvel – og jeg hadde ingen planer om å se meg tilbake. 

Tre måneder senere skulle jeg ferie bursdag hjemme i Oslo. Jeg hadde leid et hotellrom, invitert jentene, og stod og fikset meg for kvelden da det banket på døren. Det var et bud med den største leveransen jeg har fått på døra før. Blomsterbuketter, bamse, hjertesjokolader – og en invitasjon til å være bryllupsdate i  et upcoming pakistansk bryllup i Roma. Det er jo så nærme deg. Jeg ble stående og klø meg i hodet. Hvordan hadde han egentlig funnet meg? Senere på kvelden ringte jeg og takket høflig, og etter det ble svarene mine kortere og sjeldnere. Det var overhodet ikke et liv jeg fantaserte om, best å bare la det fade ut. 

Et par år senere skulle jeg tilbake til samme land hvor jeg møtte denne fyren. Av en eller annen grunn fikk jeg litt sommerfugler i magen da jeg kjørte fra flyplassen, og sendte en Whatsapp-melding. I’m back! When can I see you? Svaret kom raskt. Han var ute av landet. Forretningsreise. Senere samme kveld måtte jeg bare inn på Facebook for å sjekke. Og på profilen hans så jeg det jeg kanskje hadde hatt litt på følelsen. Et bryllupsbilde. Ingen smil, latter eller stjerner i øynene. Bare et lass med diamanter og alvorlige øyne. Kanskje like greit, da. Det var jo ikke det livet jeg ville ha. 

THE END