PÅ TIDE Å KOMME SEG UT AV HULEN

Et par måneder fra nå, kanskje uker til og med, kommer dette til å føles som et fjernt minne. Vinden som pisker deg i ansiktet når du går ut døra, snøflakene som legger seg på de milelange falske vippene, følelsen av våt og nummen storetå, luer som klør, det å måtte rekke ting før det blir mørkt, alle de gangene du går på fortauet alene og nesten-sklir, og så takker du høyere makter for at du ikke sklei fordi det er så flaut å skli når man er alene. Hvem skal man le og si hjelpes til da? Snart åpner uteserveringene, og vi kan kjenne lukten av asfalt og det allergikerne savner minst: gress. Da kan vi spise lunsj på en benk i parken, sykle til avtaler, sitte sent ute og ta et glass vin i dongerijakke og joggesko, og vi kan begynne å kjøpe sommerkjoler fordi det snart nærmer seg sommerferie. Jeg gleder meg til vår ass. Er dere ikke lei av at bloggere og folk generelt gleder seg til vår i sosiale medier? Haha. Ikke mange som lever i nuet akkurat nå, nei. Men jeg syns ikke det er så rart. Denne tiden er så tung. Ikke sånn buhu-tung, bare sånn: herregud, i dag har jeg faktisk ikke gjort en dritt etter at jeg kom hjem fra skolen Og ikke har jeg lyst til å gjøre noe heller. Mine dager denne uken har gått til skole, trening cirka annenhver dag – og ellers bare serietitting. I kveld skal jeg endelig dra meg ut av hulen og gjøre noe sosialt. Jeg skal på kino med jentene mine! Jeg gleder meg, selv om jeg sikkert kommer til å skli, fryse, hutre og gråte (neida) på vei bort til kinoen. 

Nå skal jeg jobbe litt, ha en fin og kald dag så lenge ♥