MALIN SVARER

Siden dere likte intervjuet med mamma og pappa om meg så godt, så spurte jeg Malin i går om hun også ville bli intervjuet. Om meg. Hehe. Og det ville hun! Malin og jeg ble kjent for kun fire år siden, men det er nesten så jeg ikke kan huske livet uten. Vi var på et litt kjipt sted i livet, skulle begynne å ta opp fag (i samme klasse så klart), og fant hverandre som reddende engler. Siden da har vi reist sammen, ledd sammen, og delt sorger og gleder.  Ida: Okey, vi starter enkelt. Husker du første gang vi snakket sammen?
Malin: Det var i en mattetime. Du fikk kjeks av meg, og så ble vi venner.
Ida: Fort gjort. Var det de glutenfrie kjeksene?
Malin: Hehe, stemmer. De vi kjøpte hver dag etter det.

Ida: Hva syns du helt ærlig om meg i starten?
Malin: Jeg tenkte at du var småklein, sjenert og usikker på deg selv.
Ida: Haha, hva faen. Usikker på meg selv? Det må du utdype.
Malin: Du virket så usikker på liksom… Mennesker, folkemengder, som om du var utilpass i situasjonen. Som om du ville krype ned i et hull og bli der. Men du åpnet deg til slutt, da. Som en sprudlende liten fion.
Ida: Fion?
Malin: Ja, er ikke det en blomst?

Ida: Hva er det beste minnet vi har sammen?
Malin: Vanskelig å si bare ett. Men det må være turene våre. Bali, Thailand… Og Gran Canaria, men den er kanskje ikke et fint minne?
Ida: Hvorfor ikke?
Malin: Fordi vi spøy og dreit om hverandre hele turen?
Ida: Jeg visste jo det, ville bare høre deg si det.
Malin: Og så var det jo bursdagen min, første året vi kjente hverandre. Alle vennene mine var opptatt, men du ville tilbringe hele dagen med meg. Det var en skikkelig kul dag. Og så fikk jeg goodie box av deg! Med Meller, snus, dollesaker, sminketing og så videre.  Ida: aaw, det var koselig. Hva tenker du er det verste minnet vi har sammen da?
Malin: Det verste – men også beste og mest morsomme minnet vi har sammen, var da vi fant ut at vi ikke var backpackere. Ei heller naturmennesker eller spesielt eventyrlystne. Da befant vi oss i en liten hytte på en øy utenfor Bali. Midt på natten, uten tak over dass, og med hylende gekkoer i senga.
Ida: Enig. Det var grusomt. Og morsomt.

Ida: Jeg havner i fengsel. Hvilken kriminell handling har jeg begått?
Malin: Skattesvindel *snorkelatter*
Ida: Din psycho! Jeg kan ikke skrive det. Og du vet jo hvor mye skatt jeg betaler!
Malin: Jaja, men en dag blir du liksom bare drittlei. Det må være det. For du kunne aldri stjelt noe, drept noen eller banket noen – du er rett og slett for pinglete. Ikke er du en voldtektskvinne heller. Eller kanskje?
Ida: Den tid den sorg.

Ida: Hva syns du er min verste egenskap?
Malin: Du er ikke så kul å fly med. Og så har du litt diva-nykker.
Ida: Ok, helt supert, det holder.

Ida: Hva med min beste egenskap? Hehe.
Malin: Du er veldig morsom. Og veldig jordnær selv om du har diva-nykker noen ganger. Snill, gavmild…
Ida: Ok, nå holder det.
Malin: Snill, pen, morsom, fine tenner….  Ida: HAHA. Kan du huske at du har blitt sint på meg noen gang?
Malin: Ja, jeg blir litt smågretten når du hver eneste kveld sier HAR DU TATT UT LADEREN DIN?
Ida: Men det er jo viktig. Kan begynne å brenne.
Malin: Ja, men når den er fulladet så blir den kald.
Ida: Det gidder jeg ikke å diskutere engang. Blir dårlig stemning.

Ida: Har du forslag til et hyggelig spørsmål som kan avslutte intervjuet vårt?
Malin: Vanskelig å stille meg selv et spørsmål. Om deg.
Ida: Jaja, men vi later som det er jeg som stiller det.

Ida: Nei, nå kom jeg på et. Hva syns du egentlig om klesstilen min? Hehe. Jeg vet hva du skal si nå.
Malin: Du ser ut som en gammal kjerring. Jeg føler jeg går rundt med morra mi. Spesielt når du går med klikk klakk-sko.

Ida: Da sier jeg tusen takk for intervjuet. Any famous last words?
Malin: Hvem sko skal du ha på deg, hvem loff vil du ha?
Ida: *Gåsehud*  Håper dere likte intervjuet med Malin. Haha! Det gjorde i hvertfall jeg. Bildene er fra kosekvelden vår på Brygga i går. På et tidspunkt fant vi ut at vi skulle ringe og bestille chinese takeaway. Etter at vi hadde bestilt fant vi ut at vi hadde bestilt fra en restaurant som ligger i Skarnes. Vet ikke hvor det er, men det var i hvertfall ikke i Oslo… Fail!

Nå har Malin forlatt meg til fordel for Tønsberg igjen, og jeg sitter her og lurer på om jeg skal bo lengre i Oslo eller ikke. Det må jeg finne ut av i dag.