Å SPISE GRESS PÅ RESTAURANT

Du vet når du skal catche opp med en venn du ikke har sett på evigheter, så du bestiller salat for å være et sånt voksent menneske som har orden på livet? Angrer faen meg alltid. Man skal ikke spise gress på restaurant, man skal spise pizza. Haha! Jon spiste gress han også – men til tross for det, så var det veldig hyggelig å se han igjen. Jon og jeg ble kjent da jeg flyttet til Oslo for første gang – tror vårt første møte fant sted da han sminket meg til et eller annet event. Noen måneder senere stod han og fjernet mine aller første extensions, av typen som var limt fast i håret. Jeg så ut som en ribbet fugleunge etterpå, men det hadde nok blitt enda verre hvis Jon ikke hadde hjulpet meg å få ut dritten. Etter det forble vi liksom bare venner/naboer/gin tonic-partnere. Herregud, så mye gøy vi har hatt. Bare synd vi har blitt så dårlig på å se hverandre i hverdagen. Det ble en haug med mimring i dag, jeg er tydeligvis i mimrehjørnet for tiden. Nesten så man skulle tro jeg hadde kommet til mine siste dager. 

Lørdagskvelden har gått med til jobb og pakking av koffert. Det siste som frister er å våkne opp sliten og fyllesyk i morgen, så jeg kommer nok til å bli hjemme resten av kvelden også. Meeen, jeg koser meg – har kommet over rastløsheten jeg følte på i stad. Håper alle koser seg i kveld, enten det er ute eller hjemme ♥