SKRIVESPERRE DELUXE

For et par timer siden kastet jeg ut besøket mitt fordi jeg fikk bloggangst. Nå må jeg blogge. Besøket veddet alt i hele verden på at jeg ikke kom til å blogge uansett, men tok på seg regnjakka og lot meg være i fred. Og jeg blogger jo ikke under press. Så jeg la meg ned i sengen, rundet internett, spiste pizza, så en halv episde av Game of Thrones, satte på en klesvask, kom meg ajour på den eviglange Instagram-feeden og gikk en kveldstur.

Men klart jeg skal blogge. Jeg er jo liksom fulltidsblogger. 

Jeg begynner å lure på om det plager meg. Det er to måneder siden jeg ble ferdig på skolen. Etter fire år med eksamener, forelesninger, lesedager, skrivedates og vekkeklokke, ble alt brått opp til meg. Jeg kan legge meg når jeg vil, stå opp når jeg vil, og gjøre hva pokker jeg vil til enhver tid. Så denne bloggen burde jo egentlig være et forbanna sirkus av alt jeg gjør og opplever – så mye tid som jeg har. Men jeg er ikke noe flink med for mye tid. Det kjennes ut som jeg blir litt forvirret av å ikke ha noen holdepunkter i hverdagen. Ingenting å møte opp til, ingen som setter krav til meg. Og dere leserne er jo så snille mot meg uansett – det er ingen som går batshit crazy med mentale breakdowns på kvinneguiden hvis det er stille på bloggen i to dager. Takk og lov for det, egentlig.  Jeg elsker å blogge. Men kanskje ikke når det er det eneste jeg har å gjøre?

For jeg baker jo ikke kaker for å ha noe å blogge om. Det kunne ikke falt meg inn å planlegge aktiviteter og sette meg i situasjoner kun for å ha noe å skrive om. Når livet skjer, så skjer bloggen. Men da må jeg kanskje ha et liv ved siden av også? 

Jeg er nødt til å begynne å finne ut hva livet mitt skal inneholde, hva hverdagene mine skal bestå av. Og jeg kjenner at det gjør meg litt sprø. Misforstå meg rett, dette er overhodet ikke ment som syting. Jeg er så takknemlig for livet mitt, og det er sjukehus at problemstillingen i det hele tatt eksisterer: skal jeg fortsette å drive dank (noe jeg egentlig kan) eller skal jeg gjøre noe mer meningsfullt med livet mitt. Selvfølgelig skal jeg gjøre sistnevnte, jeg må bare finne ut hva det skal være.  Don’t stress, do your best – hilsen hun som kleiner ut av slike quotes. Meeen, absolutt noen ord å leve etter 😉 

Nå skal jeg legge meg i sengen og sovne til lyden av regnet. Dere har vel fått med dere at jeg elsker regn, så det har vært en fin dag for meg i dag… Hehe. Natta alle fine, i morgen kommer min lille guide til Barcelona! ♥