IDAS FLYTTEBYRÅ

Jeg ser jo selv at innholdet på disse bildene ikke fremstår svært kaotisk. Men det er bare fordi jeg ryddet som en villhest før jeg fant ut at jeg ville blogge en gang til før dagen er omme. La oss spole litt tilbake først. Jeg har hatt en skikkelig fin dag i Tønsberg. Først shoppet jeg litt – er det utsolgt for et plagg i Oslo, så finner du det i Tønsberg. Win! Så var jeg noen timer hos min faste frisør, hun måpte over hvor mye håret mitt har vokst siden sist, og jeg bare: jada, få den etterveksten bort før jeg river av meg alt håret. Så håret ble mørkere, slik at etterveksten ikke skal være så plagsom. Etterpå lunsjet jeg med en venninne, og deretter med mamma. Jeg fikk til og med presset inn fem minutter med papsen, da han kjørte meg de få meterne til togstasjonen etter jobb. Så gikk ferden hjem til Oslo igjen. 

Da jeg gikk av på Nationaltheateret, bestemte jeg meg for å dra rett til Clas Ohlson og kjøpe flyttekasser. Det har seg jo slik at jeg skal være ute av leiligheten den 1. november – og jeg har flyttet nok i mitt voksne liv til å vite at ting tar tid. Når man tenker overordnet på flytting, så tar man gjerne ikke med i beregningen at man har idiotiske ting, som en egen skuff med sovemasker og hårbånd. Jeg er vel det motsatte av en hoarder, men får jammen samlet opp mye dritt likevel. Nå har jeg snart bodd i denne leiligheten i to og et halvt år, så det er et liv som skal samles sammen her. Opp i kasser, ned i boden, vente på at mor og far kommer og henter.

Tilbake til de litt for ryddige bildene. Slik så det ikke ut for to timer siden. Jeg angret på at jeg begynte i det hele tatt, da jeg satt midt på stuegulvet, begravd i utenlandske mynter, bursdagskort fra i fjor og papirer jeg ikke husker hvorfor jeg har spart på. Etter å ha kastet, pakket og ryddet i mange timer, var jeg så sliten og følte meg så alene, at da Sam Smith begynte å syte på Spotify, klarte jeg ikke gjøre annet enn å la krokodilletårene sprute til alle kanter. Det er noe med flytting, altså. Jeg er ikke glad i leiligheten, så det er ikke dét. Det er vel bare dette med forandring. Og ikke minst rot. Rot ute, rot inne, rot i hjertet, rot i sinnet. Så jeg bestemte meg for å gi meg for kvelden, og rydde opp det kaoset jeg hadde laget i denne lille containeren jeg bor i. Litt grining og masse rydding = topp stemning. Nå føler jeg meg som et menneske igjen, og er i hvertfall i gang med flyttingen. Dagene frem mot 1. november kommer til å fly som penger, og heldig som jeg er så skal jeg rett fra flyttekaos til varmere strøk.

Nei, nå gidder vi ikke snakke mer om dette, jeg følte bare for å prate litt med dere før jeg tar kvelden. Vi snakkes i morgen ♥