TILBAKE I OSLO

Dette marerittet av en ferie er endelig over, og jeg er tilbake i Oslo. De siste dagene har jeg gledet meg så mye til å komme hjem at jeg ble rørt av å tenke på det, haha. Dessuten klarte vi å sove nesten hele flyreisen hjem. Tror jeg våknet da det var to og en halv time igjen av Bangkok-Oslo. Det føltes som tidenes seier, var nesten så jeg reiste meg opp i setet og holdt en tale for mine medpassasjerer. Jeg, Ida Wulff, har sovet i over syv timer på et FLY! Gi meg en fuckings applaus.

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at det ikke kommer et Koh Samui tips-innlegg. Jeg har rett og slett ikke nok input. Men hva angår område/strender, så likte jeg meg ikke på Lamai og Chaweng. Når det trengs plakater som forteller at det ikke er lov til å ruse seg, så får jeg ikke godfølelsen. Området vi bodde derimot, var veldig rolig og fint. Så gå for Bohput og Maenam hvis det skulle være. De virkelig fine paradisstrendene tror jeg man må på utflukt for å oppleve, og det fikk vi aldri til. Akkurat det gir meg lyst til å banke pannen i bordplata, men det er ikke noe å gjøre med det. Hotellet vi bodde på heter som sagt Sensimar Samui, og der kan alt utenom maten anbefales på det varmeste. Og så var vi jo uheldige med flere rombytter og en aircon som tok kvelden, men jeg regner med at det ikke er standarden til vanlig.

Nå har jeg vært i Thailand tre ganger, og jeg blir aldri helt trollbundet. Inntrykket av Koh Samui var ikke dårlig altså, det er mange fine steder der. Jeg bare føler meg litt… Ferdig? Man skal aldri si aldri, men jeg tror dette var mitt siste besøk i smilets land.

På hjemreisen snakket kjæresten og jeg faktisk om at det heller blir feriering i Europa på oss fremover. Vi har jo så mye fint nærme oss, til og med steder vi kan kjøre til. Så det får bli med maks én langdistanse i året, og det blir selvfølgelig om vinteren. Neste juleferie ser jeg for meg at vi flyr til venstre på kartet – som jeg liker å kalle det. Men akkurat nå orker jeg ikke å tenke på reising i det hele tatt, nå er det hjem og hverdag som gjelder.

Føler meg som verdens heldigste som kan jobbe under et pledd i sofaen i dag, for jeg er fremdeles pottetett og fæl i formen. Så her ligger jeg med Macen på magen, og skal straks hive meg over neste klesvask før jeg går og handler inn til middag. Tenkte kanskje å lage hjemmelaget tomatsuppe, men er det bare meg eller blir alle menn skuffet når det er suppe til middag? Kanskje det er min egen far som har gitt meg det inntrykket. Må jeg revurdere? Hm…

Nok surr og vas – jeg er hjemme, og det er så deilig!