LIVET I BINGEN, DEL 1

Hei, og velkommen til bingen. Hybelen. Kjærlighetsredet. Ungkarskåken. Dukkehuset. Helvete på jord. Kjært barn har mange navn, denne leiligheten har enda flere. Etter innlegget hvor jeg avslørte hvordan jeg bor, var det så mange som hadde lyst til å se bingen. Selvfølgelig skal jeg vise den frem. Velkommen inn!

Jeg tenkte vi kunne starte med soverommet. Hulen. Hemsen. Her sover jeg sammen med kjæresten min. Jeg er 27 år, og burde hatt et soverom med dør. Det har jeg ikke. Jeg har et hjørne, og veggene aka gardinene, er fra IKEA. De var tomme for mørkegrønn velour, så det ble mørkeblå «silke». Hvem er det vi prøver å lure, stygt blir det liksom uansett. Jeg husker kvelden før jeg flyttet inn, vi stod her som to ville sjimpanser og slet med å få opp gardinene. Da vi tok tre steg tilbake for å se på det ferdige resultatet, datt vi sammen på stuegulvet og lo så tårene trillet. Herregud.

På bildet under demonstrerer jeg hvordan jeg kommer meg opp i sengen og ut av sengen. Den berømte gardintrappa. Noen ganger, hvis jeg må på do etter at lyset ser slukket, bommer jeg på trinnene og vrikker foten. Men det går bra, altså. Hvis jeg skal dra frem noe positivt, så er den veldig kjekk å ha når man skal ta på seg sokker eller smøre leggene med bodylotion. Eventuelt hvis man trenger et sted å sitte mens man slapper av og forteller seg selv at: dette er ikke evig. Jeg gleder meg veldig til å ha en seng som står på gulvet igjen.

Slik ser det ut når vi har tatt kvelden. Vi sover inni der, just saying. Er det noen som klarer å spotte et laken som henger til tørk? Henger der og flotter seg, over døra som fører ut til gangen. Der ute er det walk in closet og toalett, som jeg gleder meg til å vise frem senere.

Ellers har vi en vakker liten vifte inne i hulen. Det kan jo bli varmt inne på et nyforelsket «soverom», så hvorfor ikke sørge for at støvet får virvle fritt i nattemørket. Personlig blir jeg meget tørr i øynene og begynner å nyse når vifta står på, men noen ganger må man bare ha forståelse for at menn syns det er varmt. Og så er jo sengen 120 centimeter bred, klart det blir varmt noen ganger.

Telys på soverommet?! Of course my horse. Når hulen er mørkelagt og telys er eneste lyskilde, forsvinner den ruglete tapeten helt. Så da kan det bli riktig så romantisk stemning. Dette praktiske knaggsystemet vil jeg bare påpeke at hang her lenge før jeg kjente kjæresten min. Jeg har gitt klar beskjed om at klokkene våre ikke kommer til å henge på veggen i den nye leiligheten.

De to små posene hører til silkeputetrekk vi fikk i gave av svigers. De er nydelige, men det minner meg på å fortelle: jeg har sluttet å bry meg om at sengetøy matcher. Rart hvordan prioriteringer forandrer seg når man ikke eier livets luksus: tørketrommel. Hver gang jeg søler kaffe i senga (hver dag), drømmer jeg meg bort til tørketrommelen som snart står og venter i den nye leiligheten. Jeg skal skifte sengetøy sju ganger i uka – satt på spissen.

Hvis noen stusser over skuffene under senga, så kan jeg fortelle at den ene stikker ut fordi vi har alt for mye drit bak. Kofferter. Støvsuger. Kasser med klær. Kasser med kopper og kar. Strandveska mi som er på størrelse med Russland. Og selve skuffene? Der har vi klærne vi bruker mest. Ligger inni der, i hauger og klumper, og nekter å oppføre seg uansett hvor ofte jeg bretter dem.

Håper du likte bingen. Hvis du lurer på hvor noe er fra så er det bare å spørre. Neida!