MØBELJAKTEN FORTSETTER

When you try your best but you don’t succeed 
When you get what you want but not what you need 

Tenkte jeg skulle sette stemningen for innlegget med en sang som alle kjenner til.

Her er jeg i en møbelbutikk. Jeg ser ofte slik ut i møbelbutikker, spesielt nå når jeg drasser rundt på et individ som har egne meninger og 50% av makten.

Men la oss spole tilbake littegrann. Etter tre dager med PMS-helvete, begynner kroppen endelig å roe seg. Minner meg om følelsen man får når influensaen slipper taket, og man bare: herregud, så deilig, fra nå av skal jeg alltid sette pris på å være frisk. Så går det to dager, og man tar det for gitt som alltid.

Samboeren min har vært en fjellstøtte. Laget mat, strøket meg på håret – og gjorde det ikke slutt med meg da jeg lå og gråt høylytt av magekramper til klokka halv tre på natta. Selv om han skulle tidlig opp i et møte. Hashtag drømmedama. Uansett. I kveld tenkte jeg at jeg skulle utnytte det siste han hadde igjen av medlidenhet for meg, og sa det som det var: litt møbelshopping hadde gjort alt så mye bedre, snufs. 

Han var med, han. For nå har han jo mekket Exel-ark med møbelbudsjett som vi skal forholde oss til, og da kan det ikke skje så mye farlig i en møbelbutikk. Feil! Det farlige som kan skje, er at jeg faller hodestups i et skap jeg egentlig hadde glemt. Bare at denne gangen føler jeg at jeg trenger to av dette skapet.

Trynet mitt når han ikke forstår at disse møblene er barna våre:
En liten digresjon: hvorfor har alle butikker spotter i taket, som gjør at nesen min ser ut som en plastnese som hører til et par Groucho-briller?

Tilbake til møbler. Det er ikke barebare. Å gå fra en ett-roms, til å skulle fylle 6-7 rom med ting. Men det er gøy, da. Selv om vi tullekrangler om budsjett, rimeligere alternativer og så videre. Jeg har vært inne på tanken om å bestille et par ting på egenhånd. For mine egne penger, så klart. For så å leke overrasket og rørt når møblene kommer på døra. En anonym gave! Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Nå er det bare litt over en måned til vi flytter inn i vårt nye hjem. Det kiler i hvert eneste ribbein når jeg tenker på det. I går kveld ble jeg rørt over å tenke på at jeg snart har et nattbord.

Legg gjerne igjen en kommentar om hvor fine skapene på bildet er. Han leser kommentarfeltet mitt, så det kan jo ha en effekt.

Thanks for me ♥