HIT MÅ JEG TILBAKE

Reklame: jeg er på reise i samarbeid med Royal Caribbean

Dagen på Capri var mer fantastisk enn jeg hadde forestilt meg, og jeg var oppriktig trist da vi måtte ta speedbåt tilbake til cruiseskipet. Det er lenge siden jeg har funnet en ny destinasjon som føles helt meg. Ender jo ofte opp med å dra tilbake til steder jeg vet at jeg liker. Men Capri var virkelig et paradis.

Speedbåten fra Napoli (der hvor cruiseskipet legger til) tar 40-50 minutter, og koster rundt 20 Euro per pers. Det var det mildt sagt verdt. Det turkise vannet, de små fargerike steinhusene som lener seg på fjellveggene, de frodige åssidene og alle de store sitronene. For ikke å snakke om de trange gatene, sjarmerende taxiene og luksusbutikkene som ligger på rekke og rad. Det mest deprimerende med hele dagen var skiltet på døra til Chanel: Opening soon. Jeg sendte snap til en lettet samboer, som jeg nå har et felles boliglån sammen med… Et minus med Capri er at alt er himla dyrt. Så når jeg skal tilbake, blir det i kombinasjon med flere destinasjoner. Lunsjen du ser på bildet kostet seriøst 940 kroner, og det var ikke noe mer fancy enn du får på Olivia i Oslo. Men men! Vi ble enig om at vi betalte for stemningen, og den var jammen god.

Etter lunsjen travet vi rundt i gatene, kjøpte oss noen fine ting, vasset litt i det krystallklare vannet og smakte på en sitrondrink som Capri er kjent for. To drinker = 300 kroner, bakoversveis nok en gang. Her kommer noen flere bilder fra denne fantastiske dagen:Ser det ikke helt nydelig ut? Jeg er ikke i tvil, her trenger jeg mer tid til å strolle rundt. Men det får bli en annen gang!

I skrivende stund er Symphony Of The Seas på vei tilbake til Barcelona. Det betyr hele dagen på havet, noe som er veldig deilig etter en hel dag som turist. Vi har ligget på solseng i mange timer, og nå ligger jeg på senga i lugaren for å få orden på livet mitt før jeg kommer hjem. Rydder i mailboksen, betaler regninger, svarer på kommentarer. Og så skal jeg shave leggene. Noe som forandret seg etter at jeg fikk meg kjæreste: jeg går rundt som en kaktus på ferie, og er mer opptatt av å være smooth når jeg drar hjem. For man kan ikke få i pose og sekk, har jeg lært 😀

Jeg kjenner at jeg har litt skrivesperre på personlige ting om dagen, og vet ikke helt hvorfor. Kanskje det bare er den vanlige skrivesperren som kommer en gang i halvåret, hvor jeg blir lei av mitt eget tryne og mine egne ord, og tenker at: hvem pokker bryr seg uansett. Men kjenner jeg meg selv rett, så går det over veldig snart. Kanskje jeg bare trenger hverdagslivet.

Vi snakkes snart igjen ♥