HEI FRA RHODOS

Hei fra Rhodos! Jeg pleier jo egentlig alltid å si hei fra Gardermoen, men det fikk jeg ikke til i går. Jeg var så opptatt av å spise mat, drikke vin, finne en bok og sosialisere meg med reisefølget, at tiden bare fløy fra meg.

Flyreisen er et kapittel for seg selv. Alt startet egentlig veldig bra – vi hadde unnet oss ekstra beinplass og satt samlet. Men så havnet vi ved siden av en kruttønne av en baby, som skrek hele veien. Den gråt ikke – den skrek, som om den visste at flyet kom til å styrte. Så selv om jeg egentlig ikke var redd i utgangspunktet, klarte babygråten å trenge inn i nervene mine, og så begynte jeg jammen å grine jeg også. Ikke like høylytt som babyen, but still.

Det var en gang i tiden jeg ble irritert på babyer og småbarnsforeldre på fly – men nå kjente jeg at jeg syntes mer synd på foreldrene enn på meg selv. Hvis du tror det er slitsomt å høre på en gråtende baby i fire timer, tenk hvor slitsomt det er å i tillegg vite at hele flyet sitter og irriterer seg. Så kan man jo alltids diskutere om en bilferie hadde vært en bedre idé, men det får jeg heller ta stilling til når jeg får en liten satan i gatan. Nå er vi altså fremme på Rhodos, hvor vi har leid et helt fantastisk hus. Gleder meg til å vise! I dag er det faktisk litt overskyet, men det gjør meg ingenting. Jeg bruker alltid et par dager på å venne meg til sydenvarmen.

Snakkes snart igjen ♥