JEG VIL BARE SKRAVLE LITT

Hei. I dag vil jeg bare skrible litt uten mål og mening. Til tider glemmer jeg helt at det går an. Forviller meg inn i en tvangstrøye av det å være en meningsbærer, en påvirker. En som liksom skal inspirere og underholde, ved å gripe tak i de helt hverdagslige øyeblikkene og blåse dem opp. Drysse litt romantikk over dem og servere dem med nogenlunde Instagram-vennlige bilder. Noen ganger må jeg minne meg selv på hva blogging egentlig er – eller i hvertfall hva det pleide å være. Et kornete mobilbilde, og livet akkurat som det er.

Jeg kom nettopp hjem fra trening. I dag var en av de dagene hvor det ble like jævlig som jeg hadde sett for meg. Til vanlig går jeg inn med vondt i viljen og ut igjen med et smil rundt munnen. I dag krabbet jeg hjem med tomattryne, overdreven puppesvette og ellevill kvalme. Kanskje jeg burde spist mer i dag. Det har gått i laktosefri sjokolademelk og nøtter. På samme måte som blader på bakken er et høsttegn, er denne formen for kosthold et studenttegn hos meg.

For jeg har lest ferdig min første pensumbok i dag. Riktig nok en ganske tynn en, men den var fantastisk og jeg slukte den. Stå i mot, si nei til selvutviklingen heter den. Forfriskende lesning. Til tross for at jeg aldri har lest en selvhjelpsbok, har jeg aldri klart å interessere meg for overambisiøse mennesker som lever og ånder for å hele tiden utvikle seg, bli coachet, coache andre. Trave rundt med de spisse albuene sine. Og i denne boka følte jeg at jeg fikk en bekreftelse på at det er helt okey, til og med bedre, å ikke være en av dem. Det er bedre å ha røtter enn å ha føtter (som hele tiden skal trampe videre). Boken er rett og slett en anti-selvhjelpsbok. Den ber deg slutte å kjenne etter, fokusere på det negative, ta på deg nei-hatten, undertrykke følelsene dine, gi coachen sparken, slutte å lese selvhjelpsbøker og om å dvele ved fortiden. Hvis du syns det høres rart ut, så burde du lese boken.

Samboeren sitt tog hjem fra jobb er forsinket, og akkurat i dag tillater jeg meg selv å tenke: Yes, det passet utmerket. Vanligvis er vi sinte på NSB sammen, men akkurat nå trengte jeg en halvtime ekstra for å ligge og puste etter trening, og la dette ekstreme tomattrynet dempe seg litt. For vi skal ut og spise. Og så kanskje på quiz. Jeg har litt lyst til å spille shuffleboard også, men vi får se hvor mye vi klarer å presse inn på en onsdagskveld. Jeg har min første ordentlige forelesning i morgen, og føler egentlig at jeg burde lest mer pensum. For ikke å snakke om: Legge meg tidlig.For ordens skyld: Disse bildene er ikke tatt i dag, og de er ikke tatt med selvutløser. Den naboen klarer jeg ikke å være. Igjen: Jeg lengter etter et hus med en privat hage, hehe.

Nå kom det et damplokomotiv inn døren her, så jeg skal runde av. Ikke at jeg orker å bry meg om togforsinkelser akkurat nå, jeg har nok med å fikse meg to knekkebrød før jeg svimer av.

Ønsk meg lykke til på quiz i kveld. Jeg kommer sikkert til å slite, for jeg har ikke sett på nyheter på et halvt år. Og hvis du lurte: Det har gjort livskvaliteten min bedre, som om jeg har fått litt på avstand at verden går under.

Kyss, klapp & klem ♥