POSTKORT FRA EN SOM HAR ALENETID

i❤️❤️❤️

Jeg tror livet mitt som noen sin kjæreste har hatt tre faser. Fase 1: Nei, fy faen. Hvordan skal jeg klare å ha et annet menneske rundt meg HELE tiden? Jeg kommer til å dytte ham utenfor balkongen på en dårlig dag. Hva med når jeg trenger å tenke, og han sitter ved siden av og puster?! Det kommer ikke til å gå. Fase 2: Jeg trenger ham hvert sekund av mitt liv. Kan jeg bli med deg når du går på do, kan jeg betale deg for å bli hjemme fra jobb? Fase 3: Alenetid er hellig. Jeg trenger mer av det i livet mitt. 

Håper du forstod at det var satt på spissen – jeg har aldri tilbudt kjæresten min penger for å bli hjemme fra jobb. Hehe. Men alenetiden er virkelig blitt hellig, og selv om jeg elsker å tilbringe tid med min bedre halvdel, så får jeg nesten julestemning i kroppen når han ikke er her. Ikke julestemning, men du skjønner hva jeg mener. Den varme følelsen i magen, nesten litt spenthet over at jeg kan finne på hva faen jeg vil, uten at noen i hele verden ser meg. Nå er jeg ikke så veldig crazy av meg, da. Men i kveld er jeg alene hjemme, og jeg spiser takeaway og drikker brus. To ting han nylig har bestemt seg for at VI har sluttet med. Så i skrivende stund føler jeg meg som strong independent woman igjen. Gjør som jeg vil, hæla i taket. Ikke kom og fortell meg at ikke jeg drikker brus.

Når det er tomt for sushi skal jeg tilbake til hjemmekontoret mitt. Jeg stresser sånn om dagen at jeg nesten føler at jeg lever et dobbeltliv når jeg logger inn på bloggen min og ikke syter over at jeg er stressa. Men så syns jeg også at det er litt deilig å være stressa og ha fulle dager nå – for da blir ferien ekstra velkommen.

Snakkes snart igjen, XX

PS. Ser folk på Camp Kulinaris? Jeg begynte å se på den nye sesongen i går, og lo meg i hjel. Farmen har allerede gått i glemmeboka, jeg orker ikke følge med på for mange ting.