IF YOU CAN’T BEAT THEM, JOIN THEM

Beklager sveisen. Mitt naturlige sauehår tåler ikke det fuktige klimaet så godt, og jeg har ikke begynt med leggevann enda. Men det er så vidt.

For jeg har gitt meg over og blitt pensjonist. Etter å ha irritert meg over dem i et par dager, der de snegler avgårde i nachos-buffeten, og tuter med kjørestolene sine i gangene som om ingenting er viktigere enn at de kommer seg frem til bingoen i tide. If you can’t beat them – join them. Det har aldri gitt mer mening. Og det føles egentlig ganske ålreit.

Jeg står opp klokka 6, bare fordi. En pensjonist må alltid stå opp tidlig. Slenger på meg morgenkåpa med cruise-logo som jeg gjerne skulle tatt med meg hjem, og drikker en kopp kaffe på balkongen hvor jeg studerer ting som bare pensjonisten i meg bryr seg om. Fuglene. De andre skipene. Naboene – klart man må spionere litt på dem.

Eiendelene mine har begynt å finne sin faste plass i lugaren. Det begynner å ligne et hjem. Viktig å få det hjemmekoselig, selv om jeg bare skal bo her i en uke. Jeg spiller bingo, og jeg elsker det. Jeg er litt redd for å måtte rope bingo i en sal full av fremmede, men flauheten minsker for hver dag som går. Jo mer pensjonist jeg blir, desto mindre flau. Kasinoet besøker jeg også jevnlig. Sitter og drar i spaken som om det var mitt kall fra Gud. Jeg vinner sjeldent, uten at det stanser meg. Og når jeg vinner, så kiler det såpass i magen at jeg spiller opp det jeg har vunnet.

Dagens høydepunkt er yatzy-turnering med min kjære. Den finner sted i kaféen, hvor vi også bestiller kake og kaffe. Sitter der lenge og triller terninger. Bruker så lang tid på kaffen at den blir kald. Sånn går det, når spillet blir så spennende.

Og jeg beveger meg som en snegle. At det skulle gå noen bak meg som skal rekke noe, er en tanke jeg har lagt fra meg for godt.

Om kveldene spiser jeg tre-retters middag, etterfulgt av show. Sliter litt med å holde meg våken under showet, men min bedre halvdel er så glad i sånt. Hvis du tror jeg skriver dette med ironisk distanse, så tar du feil. Jeg elsker mitt nye (og midlertidige) liv som pensjonist. Det eneste som skiller meg fra alle gamlingene, er at jeg legger meg mye tidligere. Når jeg går hjem og starter sminkefjerningskampen, går de på silent disco. På Motown party. Og på gameshow.

I dag har jeg hatt en grusom dag på Cozumel i Mexico, haha… Men mer om det senere, nå er det langt over leggetid for denne pensjonisten ♥