Vårt nye favorittprogram her hjemme er første date på TVNorge. Det er liksom blitt en tradisjon å ta en episode hver kveld. Hvorfor? Det er deilig vondt å se på. Jeg tipper at de fleste oppegående mennesker syns at en første date er grusomt. Så det er en luksus å ligge rett ut i senga, i trygge omgivelser, og se andre kaste seg ut i det ukjente. Og så er det litt vondt også. Noen ganger må vi ha en pute for ansiktet. Andre ganger bare knytter vi nevene og ser i taket. Kniper sjelen sammen og venter på at det ubehagelige klippet skal gå over. For meg er det aller mest ubehagelig når servitøren kommer med regningen. Lettelsen i meg, når mannen bare tar regningen. Smerten, når mannen ser på kvinnen og lurer på hvordan de skal løse sitt første økonomiske problem. Kvinnen sitt stive blikk når de splitter regningen i to, som om den lille gnisten hun har følt på hele kvelden, slukkes.
Jeg kan på ingen måte forsvare det på noen som helst måte. Jeg føler bare sterkt at mannen bør ta regningen på første date. Og hvis det gjør deg sint: Har du noen gang vært på date med en gjerrigknark? Det har jeg. Det var egentlig en hyggelig date, men kroppsspråket hans da regningen kom, var nok til at jeg fikk lyst til å krølle meg sammen i en liten ball. Kastet meg over regningen og betalte, for å få hele situasjonen til å forsvinne. Han ga uttrykk for at han var svært fornøyd med det, og jeg bare: Hehe, stivt smil. Snakkes aldri igjen. Det ble slutten på vårt eventyr, rett og slett.
Spol noen år frem i tid, og jeg finner meg selv i et forhold. Og selv om jeg kanskje har en upopulær mening om første date, så blir det helt klart noe annet når man entrer hverdagslivet med et annet menneske. Da jeg spurte om leserne mine hadde noen ønsker til innlegg, så var et av ønskene at jeg skriver om kjæreste + økonomi. Hvordan løser vi ting? Nordea har tidligere gjennomført en undersøkelse som viser at mange par ikke har de samme holdningene til økonomi, og at det er en grobunn til uenigheter. Så, jeg syns det er et interessant tema.
La meg redegjøre for hvordan vi gjør ting hjemme hos oss:
Har dere fellesøkonomi?
Nja.. Så lenge vi ikke har barn, er vi litt opptatt av mitt og ditt. Vi har dog noen felles kontoer, som vi overfører penger til hver måned. Èn konto tilhører det berømte kjærestekortet, hvor vi har vært vårt bankkort. Hit overfører vi en fast sum hver måned, som går til husholdning og ting vi finner på sammen. Matbutikken, restaurantbesøk, kino, byturer, Netflix ++. I tillegg har vi en felles regningskonto, hvor vi hver måned setter inn det vi trenger for å dekke våre felles regninger. Boliglån, fellesutgifter, strøm ++. En siste felles konto vi har, er en feriekonto. Den setter vi ikke noe fast inn på, men det er der vi plasserer penger som vi ikke hadde regnet med. Eksempelvis: Hvis vi selger noe på Finn.no.
Hvordan fungerer det med kjærestekort?
Først og fremst: Kjærestekort er fantastisk! Vi var veldig flinke til å betale «sånn cirka annenhver gang» i starten av forholdet, og skaffet oss dette kjærestekortet før vi rakk å begynne å irritere oss over småting. Det er enkelt og greit: Man oppretter en brukskonto og gjør partneren sin til disponent. Så bestiller man hvert sitt bankkort som hører til kontoen.
Bør den som tjener mest betale mest?
Det kommer helt an på. Hvis den som tjener minst har en svært lav income, og den som tjener mest har en god inntekt, tenker jeg at det er fair at sistnevnte tar regningen oftere. La oss si, hvis den ene lever på studielån og den andre er i full jobb. Når begge to har god inntekt, syns jeg ikke det spiller så stor rolle om den ene tjener noe mer enn den andre. Men det er nå min mening! Her hjemme har vi forskjellig inntekt, men betaler de obligatoriske/store/viktige tingene likt. Jeg betaler selvfølgelig ting som han ikke er interessert i, selv om det er til fellesskapet. Gjerne innen interiørkategorien, hehe…
Hvor åpen skal man være om økonomien sin i et forhold?
Jeg foretrekker full åpenhet. Skal man ha felles sparemål, så må man nesten det. Har du for eksempel en partner som legger uåpnede regninger i en skuff, kan det gå utover deg fordi det kan resultere i at dere ikke får tatt opp et felles boliglån. Vi tok opp felles boliglån fire måneder inn i forholdet, og da hadde vi ikke noe annet valg enn å legge alle kortene på bordet. Ikke at det var noen dårlige kort, men det var litt rart likevel. Gravlyset har så orden på økonomi, nettbank og regninger at jeg faktisk har latt meg inspirere litt. Og det er jo bra!
Hvordan har økonomien din forandret seg etter at du havnet i et forhold?
Ettersom utgiftene skulle deles på to, begynte jeg å tenke at alt var på halv pris. Haha! Prisen man må betale er jo at det ligger et annet menneske i sengen, så kanskje det bare skulle mangle. Fra spøk til alvor: Jeg er blitt mye mer fornuftig av meg, nå som det er noen som ser og kommenterer økonomien min. Restaurantbesøkene og nettshoppingen sitter ikke like løst som før, etter at Exel-mannen kom inn i livet mitt. Jeg er blitt tvunget til å se fakta sort på hvitt. Skal du klare dette, må du gjøre dette. Typ. Litt som å ha Hallgeir fra Luksusfellen i sin egen stue. Men vi koser oss mye, altså. Kan bare ikke kose oss uten at den fornuftige stemmen hvisker at: Nå må vi skjerpe oss litt.
Hva sparer dere til?
Akkurat nå sparer vi veldig konkret til det nye hjemmet vårt som står ferdig i juni. Det betyr at vi betaler dobbelt opp for bolig, for den vi bor i nå skal jo også betales. Vi sparer også til en haug med møbler vi har bestilt, som ikke skal betales før de ankommer. Og så har vi noen sparekontoer hver for oss, men de er irrelevante i denne sammenhengen.
Hvordan løser dere det med julegaver, bursdagsgaver etc., til hverandres familie?
Jeg kjøper gaver til min familie, han kjøper til sin. Vi skriver hverandres navn på lappen. Det har faktisk vært noen småkrangler rundt dette, hvis jeg for eksempel ikke er «enig» i gaven som er fra oss til noen i hans familie. Men jeg er forbanna sær, og kan fort føle flauhet over gaver som jeg ikke syns er bra nok. Dårlig av meg, men jeg har aldri påstått at jeg er perfekt!
Hvor mye bruker dere på gaver til hverandre?
Det har vi aldri hatt noen samtale om, og det syns jeg ikke vi skal ha heller. Jeg tror vi begge gir fullstendig blaffen om vi får en dyr eller rimelig gave, det er følelsen gaven gir som betyr noe. Å gi noen en gave har ingenting med en «byttehandel» å gjøre. Hvis man er enig om å bruke 2000 kroner på hverandres bursdagsgave, så føles det nettopp som: En byttehandel. I barnebursdager blir det jo sånn, men i et parforhold tenker jeg at det kan være annerledes. Når det er sagt: Hvis Gravlyset en dag finner det i seg å kjøpe meg en Chanel-veske, så blir jeg ikke sur. Meeen, den veska kan jeg nok se langt etter. Haha!
Hva gjør dere med betaling når dere er på ferie?
Da lever vi på MasterCard, og gjør opp når vi kommer hjem. Oppgjøret er rundt i kantene, vi sitter ikke og analyserer hvem som spiste for mest på den og den restauranten. Anbefales. Føler jeg må legge til at det blir noe helt annet hvis det er snakk om to mennesker som lever på studielån, da skjønner jeg at man må være mer nøye.
Betaler du Gravlyset for å ta bilder av deg til bloggen?
Nei. Jeg kunne gjerne lønnet ham hvis han satte av hele dager til å hjelpe meg, men han knipser bare et bilde her og der. Han har sitt eget travle liv, så jeg prøver så langt det går å klare meg uten hans hjelp. Men i «kriser» stiller han alltid opp, og han er så støttende atte hjelp. Vet at han skriver på et gjesteinnlegg som jeg kan poste på en regværsdag, for eksempel. Det gjør på en måte opp for veskehatet hans. Hehe.
Et råd til slutt….
Har du funnet deg et favorittmenneske som allerede eier egen bolig? Sikkert kjempehyggelig å flytte inn og alt det der, men du bør faktisk tenke på ditt eget beste her. Du trenger ikke å betale for å bo her, du kan heller handle inn mat og betale strøm. Hørtes ikke det kjekt ut? Det er det dummeste du gjør. Da får den andre parten betalt ned på lånet sitt og opparbeidet seg mer egenkapital, mens du betaler for ting som bokstavelig talt havner i do. Er forholdet seriøst og bostedet langsiktig, kjøp deg inn! 
Noen bilder fra den lille roadtripen vi hadde i går. Godt videobloggen i forrige innlegg kan vise frem hvordan stemningen egentlig var, hehe.
Hadde vært gøy å høre hvordan andre styrer sin kjæresteøkonomi? Vi lever i hvertfall ikke etter noen fasit, og lærer mens vi går.
53 Comments
Åh, dette var et fantastisk kjekt innlegg til perfekt timing! Jeg skal kjøpe bolig i et ganske ferskt forhold, jeg også, han har barn og har kjøpt bolig før, jeg har ingen av delene. Jeg skal ut av godt betalt jobb og på skolebenken, han skal fortsette i sin godt betalte jobb. Trenger alle råd vi kan få, selv om vi er veldig åpne, rettferdige (mot oss selv og hverandre) og fornuftige i prosessen. Takk!
Lykke til med alt sammen! <3
Hei.
Min mann og jeg er 26 år og giftet oss for snart 4 år siden. Vi har sammen to barn. Vi har siden vi giftet oss felles økonomi. Det vil si, min mann lever på min lønning. Hehe. Han er student og har vært det i alle fire årene vi har vært gift. Så her er min lønn hans lønn. Så vi lever nå fire stykker på en lønning 😊🙈 Hans studielån blir fint plassert på en sparekonto👍
Jeg må få sagt at jeg gleder meg til mannen begynner å jobbe, selv om vi klarer oss fint 🙈👍😊
Så fint <3 Men skjønner godt at du gleder deg til han også er i jobb 😀
Måtte du aldri slutte å blogge, Ida! Du skriver så godt at selv parøkonomi blir spennende.
Og la oss krysse fingrene for en regnværsdag i Tønsberg snart. Det gjesteinnlegget kan ikke komme fort nok!
Tusen takk, Hanna <3 <3 Vet at han har laget et paraplyinnlegg OM MEG. Tør jeg å la ham slippe til da, liksom? Hehe
Hei Ida! Du skriver så fint og bra. Vi lå i sengen her en kveld og snakket om økonomi, gøy at du tar det opp nå! Jeg lever på studielån nå, future hubby jobber fullt (og tjener ganske ok+ tror jeg). Jeg er ferdig med master i desember, så da blir det forhåpentligvis andre boller. Han betaler oftest hvis vi finner på noe i helgene. Kino, bowling, lunsj ute. Han betaler også storhandlingen vi gjør på Kolonial x 2/mnd. Jeg tar småtingene. Som gulrøtter og bananer på Kiwi. Vi sparer sammen til bryllup nå, og siden ieg er student, sparer jeg minimalt. Han sparer mye mer hver mnd., men har aldri sagt et ord på det. Nå blir det liksom oss, så nå er vi stuck. 😄 Det går vel opp i opp.
Hei! Takk for at du ville dele. Høres ut som dere har funnet ut av det <3 Lykke til med siste innspurt på master, håper du finner deg en awesome jobb når du er ferdig 😀
Dette hørtes veldig fornuftig ut! Samboeren min er også veldig flink økonomisk, vi er også ganske like når det gjelder sparemål. Det to siste årene har jeg vært student, han i full jobb, det er kun noen få ganger hvor jeg har sagt at nå kan kan han rett og slett få spandere! Men ellers deler vi. Jeg står fast ved at man skal gi og få i et forhold, også økonomisk, så så klart må også jeg spandere en gang i blant!
Det er alltid hyggelig å spandere på kjæresten sin <3
Tusen takk! Dette var kjempekult, og setter skikkelig pris på at du skrev så langt og utfyllende! Spesielt det siste rådet, tenker jeg gir det et par uker- en måneds tid, og så må vi rett til banken 😎
Hehe 😀 Off to the bank, lykke til!
Vi og følger mange av de samme rutinene, men selv om felleskort er en fantastisk løsning kan det oppstå irritasjoner og småkrangler. For eksempel at han spiser 3x så mye som meg i hvert måltid haha 🤦🏼♀️ Ellers er jeg enig i at full åpenhet er viktig, har man mindre penger i en periode er det så viktig at den andre får vite det så man kan planlegge deretter.
Ser den! Menn spiser som regel mer – hvis det irriterer deg, legg et par ting i handlekurven som bare er til deg da vettu ;p
Vi har matkonto med tilhørende kort (også kjent som matkortet), regningskonto og feriekonto. Deler på fest og morro, og bruker MasterCard på ferie og gjør opp etterpå. Ganske likt med andre ord😊 Fungerer utmerket
Veldig kjekke løsninger syns jeg 😀
Vi har en felleskonto som vi overfører et fast beløp til som dekker alle faste kostnader og annet felles som mat, kino, restaurant etc. Vi har kun egne sparekontoer, men full åpenhet. Prøver å «ta hverandre igjen» på sparingen 😛 Veldig greit for da blir det spart endel ekstra for min del! Syns det er fint å ha mye som går til fellesen men fremdeles egne penger jeg kan bruke til hva jeg vil. Tror nok dette er mest OK fordi vi begge er rimelig fornuftige.. Tror jeg hadde tenkt annerledes hvis han feks hadde byttet biler i hytt og pine…
Smart å ha litt sparekonkurranse, det blir det i hvertfall penger av! 🙂
Tenkte på den siste der. Er det virkelig så dumt? Altså jeg ser poenget, litt i alle fall. Min mor har advart meg om det mye det samme: i et samboerskap bør ikke den ene ta seg av dyrere verdikjøp (hvitevarer, møbler), mens den andre kjøper mat etc. Da sitter den ene plutselig igjen med eierskap som har verdi, mens den andre har brukt like mye penger på forsvunne varer. Så matutgifter bør selvfølgelig deles på. Men hvis én allerede eier en leilighet, og den andre ikke betaler leie, men tar seg av strøm, internett etc, så sparer den andre jo mye sammenlignet med å skulle bo alene og betale egen leie likevel. De pengene kan settes av til boligsparing og egenkapital, sånn at det blir lettere å kunne kjøpe eget/nytt sammen hvis det blir aktuelt. Er det bedre å ta opp et «unødvendig» boliglån, for å kjøpe seg inn? Jeg spør ikke for å være kritiker altså. Jeg er genuint interessert, og tipper du har mer kunnskap og erfaring på dette området enn meg. Har alltid slitt med å forstå konseptet «god» gjeld. Spennende innlegg!
Her tenker jeg at verdistigning på bolig slår rente på sparekonto ned i støvlene? Men jeg har jo ingen fasit <3
Vil påstå at det ikke finnes unødvendige boliglån – hvis du først har råd. Hvis du skal slå verdiøkningen du får igjen på bolig, tror jeg du skal være ganske god til å spare i fond/aksjer – det nytter ihvertfall ikke å spare i banken..
Godt å vite at man er flere om samme løsning! Jeg tror «separate» brukskontoen er nøkkelen til et sunt forhold. Vi har gjort det på akkurat samme måte som dere.
Jeg må også legge til at ved første øyekast på bilde du har lagt ut av Gravlyset, ser det ut som at han står kliss naken med et par knestrømper på seg. Satt nesten Pepsi maxen i vrangstrupen 😂
Hahaha, det har du helt rett i, så det ikke før nå!! Nå kommer han sikkert til å kreve å få bildet slettet… :p
Kjempeinteressant innlegg, Ida!
Jeg bor også sammen med kjæresten min, og han har en inntekt som er dobbelt så høy som min. Vi fordeler utgiftene ganske likt, han betaler kanskje litt mer enn meg, men vi har ikke noe felles kort eller konto. Kjæresten min har foreslått at vi skal få oss det, da det så og si alltid er jeg som handler inn mat. Han vipser meg litt penger nå og da (tror han har litt dårlig samvittighet for at han aldri handler haha).
Når det gjelder bursdagsgaver til hverandres familie, gjør vi det som deg og Gravlyset. Jeg syns kjæresten bruker altfor mye penger på gaver og er i overkant generøs til både familie og venner. Han spanderer ofte både drikke og mat på de rundt seg, og låner ofte bort bilen sin. Vi har tenkt å kjøpe leilighet/hus om ikke så lenge, så håper han slutter med denne ødslende generøsiteten sin snart.. Jeg har gjort ham oppmerksom på det, men han er helt uenig med meg her.
Jeg syns egentlig han kunne betalt enda litt mer enn meg, i og med at han har så høy inntekt (*gjerrigknark*) Meeeeen det er ikke et problem i dag og heller ikke noe jeg tenker å gjøre til et problem.
Høres ut som du har en veldig snill og gavmild kjæreste <3 Men jeg ville absolutt gått for en felleskonto, i hvertfall til den dagligdagse handlingen 🙂
Gjør stort sett det samme som dere, vi også:) Har levd slik siden vi kjøpte første leilighet sammen på 37kvm i Oslo for 8 år siden som studenter. Da gikk all stipend over til felleskonto, også var penger man tjente på jobb «egne». I dag eier vi et hus på 300 kvm, og har også en felleskonto hvor vi overfører fast beløp til som dekker lån,mat,regninger, vedlikeholdsutgifter og felles sparing, og resten av lønningen kan vi handle klær osv. for samt egen sparing. Aldri konflikter hos oss. Han spiser kanskje mer enn meg, men jeg bruker mer felles penger på interiør enn han;)
Den dagen inntekten evt. blir veldig ulik har vi snakket om at vi må regne på hva vi totalt må sette inn på felles konto, og finne ut %-vis hvor mye av lønningene våre vi må sette over hver.
75% f.eks vil jo gjøre at begge har en viss økonomisk frihet, samtidig som begge bidrar «like mye». For oss vil en økt inntekt være som konsekvens av fler timer på jobb, ergo må den andre bidra mer i hjemmet, som igjen «gjør opp for» ulik innbetaling. Synes vi da:)
Hørtes veldig fornuftig ut! 🙂
Bra innlegg som vanlig, Ida!
Så enig i det du skriver. Vi gjør mye likt dere, men litt ut i fra hva vi tjener:
Vi eier hver 50 % av huset, så det betaler vi likt på (vi tok opp like mye lån).
Vi har felles kort når det gjelder mat- og husholdnings-/regninger, setter inn penger hver mnd., men siden han tjener 68 % mer enn meg, så setter jeg inn kun 32 %. Altså, om strømmen er på 4000 kr, så betaler jeg 1280 kr. Matbudsjettet er på 7000, jeg setter inn 2240 kr.
Så bruker jeg resten av mine penger på meg, og han på seg – uten at vi legger oss negativt opp i det. I tillegg er mannen min raus: om vi planlegger en ferie og jeg sier at jeg kun har råd til det og det hotellet, så spytter han i og oppgraderer hotellet fordi han vil bo bedre. Eller han kjøper seg en sykkel til 20 000, og da får jeg det også: «fordi det er jo artigst å gjøre ting sammen. Jeg finner ikke noe glede i mine penger om jeg må gjøre ting alene fordi du ikke har råd. At vi skal sykle sammen på ferien, og du skal sykle på en skramlesykkel, er jo ikke moro».
Vi har bodd sammen i 11 år og vi krangler aldri om økonomien. (Vi har ingen barn / frivillig barnløse).
Hei Camilla <3 Høres helt goals ut for min del!! Fin holdning han har når det gjelder at det beste er å ha glede av det sammen 🙂
Hei! Fint og interessant innlegg! Samboeren min og jeg har vært sammen i 14 år. Vi har aldri hatt noe felleskonto. Det eneste vi betaler likt på er huslånet vårt, ellers betaler vi våre egne regninger selv slik som bil, forsikring etc. Mat betaler den som handler. Vi tenker nok ikke så mye over hvem som betaler hva.. Det kan jo være greit å ha samboerkontrakt dersom man feks har med seg store verdier inn i et forhold eller kjøper store verdier sammen. Vi tenker ikke så mye over hvem som betaler hva, tenker at der blir likt til slutt😊.
Jeg bor også med en Excelmann! Han har lært meg å spare og bli mer fornuftig med penger. Jeg har sett meg nødt til å sette julegavegrense fordi mannen ikke kan kjøpe julegaver 🙈 er det lov å si? Jeg brukte flere tusen kroner til han mens jeg fikk igjen gaver til noen hundrelapper. Ja – enig i at det ikke skal være en byttehandel, men syntes det rett og slett ble litt urettferdig i lengden (vært sammen i 10 år).
Da syns jeg det er helt fair at du også roer ned på julegavene, Hehe 😀
Vi er gift, har hus og venter barn men har «alltid» dvs de fire siste årene hatt felles økonomi til en viss grad. Vi er begge i full jobb men min mann tjener dobbel så mye som meg så vi kom frem til; at vi betaler en viss prosentandel av vår lønn inn på en matkonto og en regningskonto (selvom vi eier alt på papiret 50/ 50). Vi har også en felles sparekonto men også hver våre felles sparekontoer som BSU og til ting vi ønsker å spare til hver for oss. Det fungerer veldig bra! Er det slik at jeg trenger mer penger eller at jeg har fått lønn først vipser vi hverandre om den ene trenger penger og omvendt uten at vi «skylder» hverandre det beløpet. Vi synes det fungerer veldig bra!! Morsomt med et økonomi innlegg Ida 🙂
Hørtes veldig fint ut, takk for at du ville dele <3
Veldig interessant å høre hvordan andre løser dette! 🙂 vi har felleskort for mat og hushold, jeg betaler alt av regninger bortsett fra husleia, deler det på to og trekker det fra min del av husleia før jeg overfører den og han betaler. På den måten har jeg (som bryr meg mest om å ha oversikt) full kontroll på utgiftene 👍 eneste vi deler ulikt er utgifter til bil, der tar vi litt ca. etter bruk, mens langsiktig vedlikehold og reparasjoner er 50/50. Ellers går vi litt etter «det går opp i opp til slutt»-prinsippet når det kommer til aktiviteter og sånt. Bortsett fra ting der vi vet det blir veldig ujevnt (han kjøper gjerne dyre drinker på byen f eks., mens jeg klamrer meg fast til samme vinglasset så lenge det går…) vi feirer fem år sammen og fire år som samboere straks, og har heldigvis aldri kranglet om økonomi. Hjelper at begge er avslappet og tenker at det kommer til å jevne seg ut i løpet av livet 😊
Sitter enda to år etter å irriterer meg over første restaurantbesøket til meg og kjæresten min der han så på meg også rett ned i bordet når servitøren kom med regningen og spør «Hvem skal jeg gi den til?». Det ble helt stille mens jeg ser på ham.. Som om spørsmålet ikke var irriterende fra før av, så sier plutselig servitøren til meg «Du tar regningen?»…
Det ble en stille biltur hjem for å si det sånn.
Og så ga du ham en sjanse til???? Hehe <3
Så fint innlegg! Masse gode tips!
Men altså… Er jeg den eneste som trodde det var et bilde av gravlyset naken på stranden til slutt der?
Hahaha, nei, du er ikke alene om det! <3
Vi hadde liknende løsning som dere, før vi giftet oss og fikk barn. Nå har vi det slik at vi begge får lønna inn på en felles konto, og der ligger alle faste utgifter klare til trekk. Overskuddet fordeler vi så på forskjellige sparekontoer til oss selv og ungene, brukskonto til dagligvarer osv, og så tar vi 10% av det vi selv tjener til eget forbruk. Vi har begge relativt variable lønninger, derav prosentsats i stedet for fast beløp. Eget forbruk er typisk klær, fritidsaktiviteter, byn, taxi (vi er veldig uenig om taxibruk😅), og ferier på hver vår kant. Er det litt knapt en måned, eller vi sparer til noe spesielt, så reduseres «lommepengene» til en lavere sats. Dette fungerer i grunn veldig fint for vår del.
Vi har det i grunn likt som dere, bortsett fra at vi ikke bruker navnet «kjærestekort», men det litt mer trauste navnet «felleskort». Har også bare 2 felles kontoer, en brukskonto hvor også lån trekkes fra og en reisekonto. Vi setter inn faast beløp på brukskontoen hver mnd, og begge setter inn samme sum siden vi tjener ca. likt. På reisekontoen setter vi inn en liten, fast sum hver mnd. I tillegg setter vi inn det som blir til overs på felles brukskonto hver mnd. Så starter vi på 0 før lønning og den faste summen settes inn. Livets mål er jo å bli som Lise bak bloggen og podcasten «Pengesnakk» – økonomisk uavhengig i goood tid før pensjonsalderen. Enig med dere at det et viktig å være raus og bruke sunn fornuft i parøkonomien, ingen vits i å krangle om småpenger!
Pengesnakk var ukjent for meg, takk for tipset 😀
Interessant innlegg!! Jeg er nok som utdannet revisor over gjennomsnittet interessert i tall, men privatøkonomi synes jeg er et sååå spennende tema. I mitt forhold er det jeg som tjener desidert best, mens kjæresten min lever av idretten sin og litt vikarjobbing i skole, som kan gi han varierende inntekt måned fra måned, men med en fast grunnlønn. Jeg har også en veldig klar oppfatning om at så lenge vi ikke har barn/er gift er det mye «min» og «din» økonomi, men fellesutgiftene som husleie, mat, strøm og internett deles likt. Da ofte med oppgjør på vipps som grunnlag for hva den ene skylder den andre, som fungerer utmerket for oss. Hører flere skryter om matkortet, så vurderer sterkt å sjekke dette ut! Jeg håper ikke jeg regnes som en fæl person som sier dette, men tror dessverre at jeg hadde blitt litt bitter hvis vi pr dags dato skulle ha fordelt felleskostnadene mer på meg enn han fordi jeg tjener bedre. Lurer på om mye av disse følelsene går på min noe overdrevne rettferdighetssans, og følelsen av at man skal kunne betale for seg selv og sin andel for det man bruker. Noe som så klart ikke betyr at hvis jeg ønsker å kjøpe en gave/gjøre noe hyggelig for kjæresten min blir det sendt vipps-krav på halvparten av beløpet 😉 Vi har heldigvis lave felleskostnader i mnd med billig husleie og matutgifter, så vet at han ikke må vri og vende på kronene for å få det til å gå opp heller. Tror og håper likevel den holdningen faller bort så fort pengene brukes mot «vår felles familie» den dagen det forhåpentligvis blir det. <3
Samboeren min og jeg har en felleskonto som vi setter inn en viss sum på hver måned; han noen tusen mer enn meg siden han jobber fulltid og tjener ganske mye mer enn meg som er student (pluss at jeg jobber mye ved sidene av studiene). Han betaler litt mer på lånet, men det er fordi jeg gikk inn med MYE mer egenkapital enn han da jeg begynte å spare tidlig, mens han ikke gjorde det. Tror vi kommer til å gå opp i opp på den måten.
Synes det er kjekt med en felleskonto for lån, strøm, forsikringer, mat etc. for da er det lett å holde oversikt over ting man «må» ha. Også bruker vi hver våre kontoer når vi handler til oss selv, og er vi ute og spiser tar vi det gjerne på felleskontoen hvis vi føler at det er penger til overs. Skal dog sies at det tok LANG tid før jeg var komfortabel med at det er han som «drar lasset», men da han tjener cirka 4 ganger så mye som meg, så er det jo også naturlig tenker jeg (også spiser jo disse mennene helt sjukt mye mer mat enn oss. Jeg merker når han er på jobbreiser at matbudsjettet går betraktelig ned, hehe!)
Vi kjører enkelt og greit total fellesøkonomi. Alt vi får inn settes inn på felles kontoer (regning, bruk, sparing osv).
Filosofien bak det er at vi er sammen om livet og hverdagen vår, og selv om vi gjør forskjellige ting (reiser, hobbier, interiør, uteliv) så er det fortsatt slik at vi bidrar til hverandre. Det skal sies at vi tjener begge ganske greit og er åpne med hverandre om det vi bruker. Setter oss ned innimellom for å se hvordan ståa er (jeg har hovedansvaret til hverdags med regninger osv, men vil at samboer skal vite hva pengene går til osv for at han og har litt oversikt), og planlegger sammen hva vi ønsker å spare videre til og løpende forbruk, hva vi kanskje kan roe ned osv.. Ganske ålreit, i grunn 🙂
Vi sparer i hver vår BSU og har hvert vårt fond vi setter samme sum inn på, men tenker allikevel at ved behov er alt begges. Skulle det bli til at vi skilles i fremtiden (sånt kan jo skje) så er vi enig om 50/50 av det vi har og eier der og da. Høres kanskje for mange naivt ut, men vi er rasjonelle av oss. Dette er jo tross alt et samliv, ikke en bedrift.
Vi er begge vokst opp med foreldre med fellesøkonomi, og tenker at det er helt naturlig. Vi ønsker å være sammen ut livet, og går derfor all in hele veien, nettopp med tanke om at vi bidrar med det vi har og den vi er (om det er penger, arbeid osv). All verdi man investert i et familieliv kan jo ikke regnes i penger, så hvorfor skal da kun lønna være i kroner og øre.. Bidra med det man kan (husarbeid, lønn, kunnskap, tid, osv), med et felles mål! Mer komplisert trenger det ikke å være 🙂
Hei! Kjempebra innlegg 😃 tenker på det siste du nevnte der. Jeg har nesten ingen egenkapital, men fast jobb med dårlig inntekt. Det er liksom ikke så mye til overs å spare for når alle de faste utgiftene er betalt. Hva gjør jeg hvis jeg møter drømmemannen og han har egen leilighet? Også har ikke jeg kapital til å kjøpe meg inn? Trenger råd og tips her. På forhånd takk 😃
Jeg er ingen ekspert, håper noen andre her ser kommentaren din og har et lurt svar 😀 men min tanke er jo at ved å hjelpe med på å betale ned lånet, så får du en eierandel i boligen? Om så en liten en?
Hei! Det er ofte man kan få lån ved at han/ kjæresten da er er lånehovedtaker og at dere har et felles lån. Ettersom det er en trygghet i at begge har jobb og han allerede har egenkapital. Da blir det eventuelt at han eier litt mer, det spørs jo hvor mye han allerede har nedbetalt og hvor mye egenkapital han allerede har i boligen 🙂
Et tips angående dette med julegaver, bursdagsgaver etc., til hverandres familie, som gjør at du ikke blir flau over dårlige gaver:
DU kjøper alle gaver! Men du betaler til din familie, og han betaler til hans (vippser deg?). Sånn gjør vi det, og alle er fornøyde 😀 Jeg får kjøpe ålreite gaver, og samboeren er fornøyd med å betale seg ut av det og la meg fikse.
Vi har det veldig likt som dere, felles matkort og bruker Masterkort på ferie. Men han tjener fire ganger så mye som meg, så vi deler alle utgiftene ettersom hvor mye vi får utbetalt. Han skatter 50% og jeg tabell, så han betaler 70% av regninger, mat og lån, mens jeg 30%. Og dette fungerer supert for oss.
Skulle vi delt utgiftene 50/50 hadde jeg sittet igjen med 0,- og han mange tusen 😊
Jeg leier hos min samboer. Funnet ut at det faktisk ikke lønner seg å kjøpe inn fordi vi allerede er på boligjakt (større). Egenkapital har jeg rikelig av, men lånet på nåværende bolig er tillegg så lav, så jeg leier rimelig for å si det sånn. I tillegg var jeg med på å innsats ved opp pussing av boligen, så vi har kommet frem til at når boligen selges, så får jeg en bonus ifra han, så jeg taper ingenting på å leie bortsett fra de 25% rentene man får tilbake hvert år, men akkurat det gjør meg ikke noe. Det har bare også gitt meg mer mulighet til å spare ekstra om jeg vil.
Ett tips til andre, men vil sterkt anbefale om å skrive en kontrakt isåfall 😊👌🏻
Flott innlegg,men vil bare fortelle at den siste regelen gjelder ikkje i alle tilfeller og for alle.
Eg har ansvar for hunder og barn og de eg har datet har kanskje ikkje hatt barn , eller egne barn..ikkje sjangs i H at han skulle eie halve mitt hjem tilfelle noe skjedde.
Hva da med datteren min eller med meg om eg måtte betale ham ut og kanskje ikkje hadde råd? Alle tjener jo ikkje flesk selvom de eier bolig -eg gjør ikkje. Så da måtte eg kanskje solgt for å betale ham ut.
Det er nok andereldes når man er yngre og eller begge uten barn. Men i min situasjon er det utelukket å dele boligene økonomisk med en mann.
Da får han eie en hytte eller en båt eg kan kose meg med og han kose seg hos meg, eller event særbo.
Eg har nemlig hatt samboer som giftet seg på ferie med en annen mens vi bodde sammen….han kjøpte leiligheten av meg og eg flyttet umiddelbart…
Handler ikkje om brent barn skyr ilden, handler om fakta og å være lur.
Min datter og mine hunder og eg skal bo trygt uten at eg skal lure på om typen ombestemmer seg.
Skal noen bo med meg betaler de leie. Skal eg bo med dem leier eg ut egen bolig og betaler leie hos dem.
Folk må finne sin måte,men helt klart skal man bo sammen og stifte familie eller ikkje ha familie,men kun være dere to forever så må man jo dele.
Bare husk at når noen har barn fra før -han hun eller begge blir ting litt anderledes og man vil sikre seg ekstra for barnas skyld.
Får man barn sammen må man og sikre seg for barna at man ikkje står der uten noe om det blir slutt.
Så tenk over situasjonen, hva er best for begge i worst case scenario og lag en plan om det.
Ha en super helg 🙂
Veldig fine tips i stor grad, bortsett fra det siste! Jeg lot kjæresten min kjøpe seg inn i min leilighet og ca 5 mnd senere ville han gjøre det slutt. Endte med at han tjente 200 000 kr på salget pga markedet og jeg sitter med høyere lån enn jeg noen gang har hatt.
I en ny situasjon ville jeg endten solgt og kjøpt noe helt nytt sånn at mine penger var sikret, eller latt vedkommende leie en periode.