1 ÅR TIL 30

Inneholder reklame for Oslo Skin Lab

Dagens mood etter at jeg ikke ble spurt om leg på polet.

Det har aldri skjedd før, og jeg ble så satt ut at jeg løp rett hjem og klasket på meg en anti-age ansiktsmaske og gurglet kollagenpulver. Hadde dette vært hvilken som helst annen dag, hadde jeg sikkert ikke reagert i det hele tatt.

Men i dag er dagen før dagen. Dagen hvor jeg skal gå inn i mitt aller siste år i tjueårene. Og så bare traff det meg. Som stress og kvalme og dødsangst light.

Jeg stod der med armen strak, legitimasjonen hengende i løse lufta. Men det var ingen som tok i mot. Bare et høflig nikk, og en påminnelse om å legge pose på båndet hvis jeg trengte pose. Ja, jeg trenger en pose som jeg kan putte over hodet når jeg kommer hjem, jeg står jo med én fot i kista uansett. Jeg droppet posen. Min ungdommelighet er kanskje død, men planeten skal i hvertfall leve – for barnebarna mine.

På vei ut, kunne jeg ikke la være å tenke: Er det nå det skjer? Er det nå spanjolene skal slutte å rope guapa etter meg i syden? Lurer det en frozen shoulder rett rundt hjørnet? Kommer kråketærne til å sette seg som en tatovering mellom øyenbrynene mine? Kommer jeg til å begynne å snakke om været, trenge hjelp til tekniske duppedingser og påstå at alt var bedre før? Og hva blir det neste? Brukket lårhals, vaginal kollaps og rullator i gangen?

Kommer disse tingene til å skje så gradvis at jeg ikke merker det selv? For sist jeg sjekket var jeg 23 år gammel, og her ble jeg nettopp ikke spurt om leg.

Jeg er tullete, jeg vet det. Men jeg fikk litt noia. Å bli eldre har egentlig aldri stresset meg. Det som har stresset meg, er at andre blir eldre. Foreldre og besteforeldre. Jeg kan ikke se for meg livet uten, og derfor gråter jeg gjerne en skvett når jeg har bursdag. Og i dag innså jeg på ekte at jeg også blir eldre, at jeg en dag ikke skal være her lengre. Så denne bursdagen spørs det om ikke jeg feller en tåre for meg selv også. Og så skal jeg legge en plan. En plan for mitt siste år i tjueårene. Jeg nekter å la det suse forbi som alle andre år.

Takk til damen bak kassa som motiverte meg til tidenes hjemmespa. Oppvaskmaskinen står utømt og støvsugeren har fått fri i dag – for jeg har nok med å pleie meg selv. Med skrubber og kremer og alt det står anti-age på. En av planene for mitt siste år i tjueårene er å bli den fresheste utgaven av meg selv. Overfladisk? Ikke i det hele tatt. Jeg finner nok ingen bedre anledning enn dette, til å dele ut en ny 60% rabatt på kollagenpulveret fra Oslo Skin Lab. Kollagenpulveret jeg drikker hver eneste dag, i et glass vann eller i kaffe. For alle oss som sprinter mot 30, mens vi fremdeles bare er 23 på innsiden.

Fra spøk til alvor: Når vi nærmer oss 30, synker kollagen-nivået vårt gradvis, og linjer og rynker begynner å dukke opp. Og det er bare én av grunnene til at jeg drikker pulveret. Bortsett fra hudanalysen som viste at rynkedybden min ble betydelig redusert etter fire måneder (innlegg om det her), merker jeg skikkelig forskjell på huden på kroppen. Den er mindre tørr, selv når jeg ikke svømmer i bodylotion. Og det er jeg så glad for ❤️

Hvis du vil ha 60% rabatt på kollagenpulveret fra Oslo Skin Lab, kan du bestille det HER. Du kan velge om du vil kjøre abonnementløsning eller om du vil gjøre et engangskjøp, én pakke holder til én måned. Ved abonnement får du 30% rabatt på alle sendinger etter den første.

Takk for meg 🙋🏼