FEM TIRSDAGSTANKER

💭 Bella er død. Den bloggvennlige katten jeg hadde, for de som husker henne🐱 Jeg får fortsatt spørsmål om hvor hun er blitt av, så. Hvis du er ny her inne, var Bella en perser jeg som 19-åring kjøpte spontant på Finn, og det burde jo ingen 19-åring gjøre. Vi hadde noen fine år sammen før familien ble lei av å passe henne, og jeg fant ut at jeg elsket meg selv mer enn jeg elsket den katten. På den lyse siden, så fikk Bella en dedikert matmor som nå har asken hennes i en urne med pote-avtrykk på lokket. Med andre ord: Jeg tror hun døde veldig lykkelig ❤️

💭 I dag morges kjørte jeg Gravlyset til toget for første gang. Det var liksom noe jeg skulle gjøre hver morgen da vi flyttet ut av sentrum, men det har blitt til at han kjører bort selv 🤓 Nå blir det andre boller fremover, og vi har øvd og øvd og øvd. I dag var jeg altså alene i bilen for første gang på mange år, en middels skremmende opplevelse. Her sitter jeg alene i min egen bil, tjohei. Jeg brøler som en ape hver gang jeg kommer til en rundkjøring eller et lyskryss, bare for å få utløp for mine egne nerver. Det går jo alltid bra, det er bare jeg som ikke har tro på meg selv (eller andre) i trafikken 😂

💭 Jeg savner å trene! Har egentlig ikke orket å skrive noe mer om den dumme koniseringen, for jeg burde jo vært frisk som en fisk nå – i hvertfall etter hva alle andre forteller. Og jeg føler meg fin, men kan verken trene, løpe, gå for mye eller løfte noe tungt uten at det blir hai-sommer i heimen. Så akkurat nå er jeg litt lei, rett og slett. Trening har så mye å si for hvordan jeg har det, det er rett og slett min lykkepille. Gleder meg sånn til jeg kan begynne igjen! 💪🏼

💭 Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene på videoen til Gravlyset og meg i forrige innlegg 🙏🏼 Morsomt at det var flere som hadde fått for seg at han heter Kristian. Og at han jobbet innen finans! Hehe. Jeg tror kanskje jeg fortsetter å bruke dekknavnet hans her på bloggen – greit nok at han fikk ta seg en liten tur ut av kista, men vi kan da ikke begrave Gravlyset helt? Det blir for trist.

💭 I skrivende stund ligger jeg i senga omringet av pensum. Jeg skriver på en oppgave som jeg skal levere i morgen, og jeg er så FLAU over det jeg har produsert. Tysk filosofi fra 50-tallet får det liksom ikke til å klø i skrivefingern – for å være helt ærlig så skjønner jeg svært lite av det. Føler at jeg sitter og vrir en knusktørr klut i et forsøk på å oppfylle kravet til antall ord, så dette blir helt krise. Men sånn ble det denne gangen, og det er en følelse jeg jobber med å akseptere 🤦🏼‍♀️Okey, tilbake til den knusktørre kluten. Jeg mangler å vri 700 ord ut av den…

Håper du har en fin tirsdag 💋