NEI, DET ER IKKE ENKLERE MED GUTTER

Følelser er veldig vanskelig.

Hei Ida!
Det er fantastisk å lese det du skriver. Jeg venter gutt nummer to og håper og tror jeg skal kunne snakke med dem om alt i fremtiden. Jeg skal i hvert fall forsøke å forberede dem så godt jeg kan på at livet kan være tøft for de fleste, ikke bare for jenter. Verken jeg eller mannen min klarer å holde følelser inni oss, og det er bare bra at ungene ser det.
Du blir en reflektert og fin mamma! Lykke til med innspurt og fødsel!

Jeg har tre store barn. En jente og to gutter, med samme far. Og det jeg vil si er at de er så forskjellige som det går an å bli 🙂 Jenta er eldst, hun har hatt sine utfordringer i ungdomstiden, det samme med yngste gutt. Mens den mellomste liksom flyter gjennom livet, uten mye om og men.
Alle tre er flinke til å snakke om følelser, og er kjærlige, empatiske mennesker. Synd at noen på en måte gir dem «roller» allerede i fosterlivet.
Lykke til med fødsel, når det blir 🙂

Så bra at du skriver om dette! Gutters handlingsrom er så snevert i dagens samfunn.

Hvor er rausheten ovenfor gutta, både de som viser følelser og de som skjuler dem bak spilopper og tøffe tryner? Emil fra Lønneberget ville i dag blitt plassert i spesialklasse og brukt dagene sine til å bli utredet, mens foreldrene hans ble meldt til barnevernet av en haug snerpete foreldre fra klassen hans.

Dagens skolesystem har i tillegg en stor overvekt av kvinnelige lærere og kvinner i Norge har nå langt høyere utdanningsnivå enn menn.

Det er vanskelig å vokse opp punktum. Og det er vanskelig å være foreldre. Punktum. Men det er allikevel helt fantastisk. Nå når du skal bli mor så tror jeg sønnen din kommer til å få sin perfekte mor som kommer til å oppfostre et bra menneske.

Men det bør nevnes at det er noe lettere å skifte bæsjebleier på gutter må jeg si😂

Takk takk takk takk, Ida! 🤍

Fantastisk skrevet, kunne ikke ha vært mer enig! Hilsen en guttemamma som håper at hun klarer å oppdra gutter som tør å snakke om følelser og dele bekymringene sine.

Kunne ikke vært mer enig. Godt skrevet💙 Kanskje er det enda vanskeligere å være guttemamma når guttene ikke deler så mye av seg selv og heller holder det inne? Så vi må vise fra de er små at vi lytter og er interessert i deres tanker og følelser. Og spør om hvordan de egentlig har det💙💙 Takk for at du belyser dette. Heia gutter som deler følelser👊

Takk, Ida ❤ Hilsen guttemamma.

Selv er jeg jentemamma, og kan ikke forestille meg at det skal være enklere med gutter. Så bra du belyser temaet, det er så viktig at begge kjønn blir sett på alle mulige måter i livet❤️

Helt enig med deg! Du skriver så ufattelig bra. Utrolig viktig tema – tusen takk for at du deler❤️

Jeg har så mye tanker om dette temaet at det hadde blitt en bok om jeg skulle skrevet alt. Men det du skriver er jeg helt enig i!

Jeg holder på å ser rådebank sesong 2 nå, men kan ikke se mange episoder av gangen. Det blir for mye vonde minner, da jeg har opplevd å miste lillebroren min til selvmord. Sivert i serien viser en hard og vond sannhet om hvordan unge gutter kan ha det. Og jeg håper alle forstår budskapet i serien, og reflekterer over det, for her får vi servert en brutal historie, men en sann historie som folk må vite om.

Når det er sagt, har jeg selv to barn. Ei jente og en gutt. Foreløpig barneskole alder, og uavhengig om de er gutt eller jente, så har de like mye følelser, men kanskje de håndterer de på forskjellige måter. Kjønn er vell kanskje ikke det som definerer følelseslivet hos ett menneske, men personlighet, arv og miljø gjør. Og derfor er det så farlig å ha en tankegang om at så lenge du er født gutt, så er du så hardbanka at det ikke er noe som biter på.

Dette er så innmari viktig!!
Selv kjente jeg en gutt jeg vokste opp med som tok selvmord, ingen visste noe, ingen så noe, plutselig var han død..
Jeg hørte om flere tilfeller når jeg gikk på videregående om unge gutter som tok livet sitt, flere som kjente en som hadde gjort det. Alle gutter.

Jeg hadde flere kompiser og en ungdomskjæreste som alle slet med sitt. Det er vanskelig å være ungdom! Det har ikke noe å si på kjønn. Selv hadde jeg også mitt. Min bror utviklet samme psykisk lidelse som meg bare nå i voksen alder, han ligger nå innlagt. For han er det veldig vanskelig å være mann og syk.

Jeg synes vi skal ta godt vare på mennene våre, slå ring rundt de og la de også få plass til følelsene sine. Som noen nevnte så uttagerer gjerne menn med sinne når de føler og det vet jeg er pga man ikke utvikler følelsene på en sunn og ordentlig måte, jeg var selv igjennom det som jente. Jeg ble fortalt mye at jeg ikke skulle gråte og syte, vi snakket ikke om følelser og jeg måtte bruke mange år i terapi på utvikle følelsene mine ordentlig siden alt føltes ut som en ball med alle følelsene, derav var jeg mye sint. Det er utrolig vondt å ha det sånn..

Fantastisk innlegg! Dette burde postes i alle landets aviser! Så viktig tema. Å vise følelser skal ikke være kjønnet, og kategoriseres som feminint.

I tillegg viser det seg at:
36% av menn dropper ut av skolen.
70% av selvmord i 2018 var menn.
95% av fengslende de siste 15 årene er menn.
70% av bostedsløse er menn.
35% av menn som starter på høyere utdanning fullfører ikke.
10% av menn har en kroppsbildeforstyrrelse.
2 av 3 med en ruslidelse er menn.
(Kilde: bilde om man søker på den internasjonale mannsdagen)..

Ekstremt triste tall, og viser til at det er minst like «skummelt» å få en gutt, og minst like mange utfordringer, og minst like viktig å snakke om følelser <3

Åh, dette traff meg virkelig! Så utrolig enig og SÅ SANT💙 vi må få en slutt på at det er sånn. Gutter har like mange følelser, de trenger å snakke om følelser på lik linje, de må bli sett og de må bli hørt. Vi må snakke med dem på samme måte og vi må for all del ikke lukke øynene. De trenger oss like mye som jentene vår trenger oss. Denne stereotypiske tilnærmingen starter dessverre allerede fra de er nyfødte, ja kanskje fra de er i magen. Jentebabier omtaler man som «søte og nusselige» og gutter er fra dag én «en kjekk liten kar», «pluggen» osv🤷‍♀️ altså.. det bare understreker hele problematikken. Har selv en gutt på ti mnd og ei jente på tre. De behandles hundre prosent likt. Snuppen og snuppa, som jeg kaller dem💙

Åh Ida! Dette er kanskje det fineste og viktigste innlegget jeg har lest på bloggen din. Jeg er jentemamma og venter en gutt. Jenta mi er kliss lik meg, både i reaksjonsmønster, følelsesregister og utseende (mindre viktig). Det skremmer meg så mye å skulle bli mamma til et nytt barn, og kanskje ekstra mye fordi det er en gutt. For han er kanskje ikke så lik meg? Kanskje er han vanskeligere å tolke, og kanskje har han følelsene sine mer inni kroppen enn utpå? Jeg foretrekker i allfall at følelsene er utpå kroppen, at det ikke er noen tvil om hvordan barna mine føler seg. Dersom han er en gutt med masse følelser – og som klarer å gi uttrykk for følelsene sine, så håper jeg han får vokse opp i et samfunn som synes det er helt greit! Og om han ikke har følelsene sine utpå kroppen, så håper jeg for alt i verden at han slipper meg inn, spesielt når han blir eldre💙

Lykke til i mammarollen, det er ingen som nailer det, men jeg tror du kommer til å gjøre en sabla god jobb! 💙

Det var veldig flott skrevet, Ida!
Jeg må si meg enig her, personlig mener jeg det er i overkant mye «jenteprat» om du skjønner.
Det er råkult med girlpower, det er fortsatt viktig å heie fram fellow ladies og det er fortsatt like viktig å belyse trakassering og «diskriminering» av kvinner.
Men.. hvor er all diskusjonen om gutta oppi alt dette?
Jeg er all for likestilling, og selv om jenter på mange måter er langt unna samme nivå som gutta, så ligger gutta jaggu langt bak oss på andre måter.

Hadde det vært to artikler ved siden av hverandre der de hadde handlet om noen som ble undertrykt på jobb/skole – den ene om en gutt og den andre om ei jente, så hadde jo dessverre de fleste skapt mer blest om den som omhandlet jenta.
Og det synes jeg er veldig synd, for gutta har faktisk like mye følelser som oss, selv om de kanskje ikke viser det like godt.
Og de har akkurat like stor rett på å uttrykke seg som oss!

Jeg håper på en lysere fremtid der begge kjønn kan bli møtt med lik åpenhet, å holde følelsene sine innendørs hjelper ingen <3

Dette var et veldig fint innlegg og så sant så sant.
Jeg er mamma til 3 gutter, min eldste tok sitt liv rett før sin 20 årsdag. Den smilende, utadvendte gutten min uten en bekymring i verden…trodde vi.
Jeg har kjent på så mange følelser etterpå, blant annet skam for at jeg som mamma ikke ante at han hadde det vondt. Mine 2 andre gutter som nå nærmer seg samme alder, får nesten ikke gå hjemmefra uten at vi har snakket om hvordan de har det. Jeg har angst hele tiden for at noe skal skje med dem også. Så utrolig fint at du tenker på dette for din kommende sønn. Vi må snakke om følelser med guttene våre også, på samme måte som vi gjør med jenter. De strever med sitt de også. Jeg har fått mange kommentarer når guttene var små at jeg var heldig fordi de er så enkle. NEI gutter er ikke mer enkle enn jenter. Det tror jeg ikke har noe med kjønn å gjøre.

Ett av de bedre, mer reflekterte innleggene jeg har lest på lenge på nett. For en heldig gutt som får dere som foreldre, som får ha to foreldre som kommer til å gi barnet sitt muligheten til å snakke om følelser hvis han vil. To foreldre som skaper rom for å være akkurat som han er, følsom eller ei. Jeg er oppvokst med en far som aldri viser andre følelser enn sinne. Ikke at han har gått rundt og vært sinna mye av oppveksten, men han har mest sannsynlig vokst opp på en tid hvor gutter og menns følelser ikke har stått i fokus, da følelser heller var forbeholdt jenter. Jeg er også oppvokst med en onkel som har kritisert oss barn dersom vi har vist andre følelser enn glede, da vi «måtte slutte å være så pingler», hvis vi gråt, til tross for å være jente, da «negative» følelser er synonymt med svakhet.

Faktisk viser statistikk at menn over 85 har hele FEM ganger større risiko for å ta sitt eget liv enn kvinner. Hvor vilt er ikke det?! Jeg tror, basert på jobberfaringer innen eldreomsorgen, at mange av dagens eldre menn er oppvokst med inntrykk om at følelser er forbeholdt det kvinnelige kjønn, og at det derfor viser tallene som de gjør. Det jeg vil fram til er at jeg takker deg og Gravlyset for å være åpne om følelser, jeg er sikker på at den lille gutten deres kommer til å lære seg at det er okei å være seg selv, og at det vil alltid være rom for å snakke om følelsene sine. Jeg tror at foreldre som dere vil være med å få med den selvmordsstatistikken blant eldre menn etter hvert, da flere og flere vil forstå at det er helt akseptabelt å snakke med noen når ting er vanskelig og livet bare oppleves som en eneste stor motbakke.

Masse lykke til med siste innspurt, jeg er sikker på at dere kommer til å gjøre en kjempegod jobb som trygge, gode foreldre❤️

Så godt skrevet! 100 % enig. Klem fra mamma’en til tre enkle/vanskelige/kjærlige/distre/rampete/snille gutter 💙💙💙

Et veldig fint innlegg😀jeg er mamma til 2- en gutt på 6,5 år og en jente på snart 2 år. Jeg har aldri tenkt at det blir lettere med sønnen min enn med datteren min. Når de blir tenåringer så kommer jeg til å være like bekymret for mobbing, spiseforstyrrelser, depresjoner osv. Uansett kjønn så tenker jeg at det viktigste er å gi dem bøttevis med kjærlighet og at de vet de kan komme til oss uansett❤️ Og gratulerer med en liten gutt på vei- gutten min er en skikkelig kosegutt som elsker å sitte på fanget og i armkroken samtidig som han kan lekeslåss med kompiser😉

Jaaaa!! Dette er så viktig!! Takk!!

Viktig innlegg. Gutter er også overrepresentert på mange statistikker om problemer i skolen og arbeidslivet.

Det tror jeg er veldig individuelt. Mannen min har en av hver i tenårene og jeg syns det er enklere med jenta som kjefter og smeller, tramper opp ei trapp, smeller med dører osv. Gutten er mer umoden, mindre selvstendig, vil være i den voksne verden, men fortsatt liten gutt. Mer grublende og sliter med valg. Så jeg har mer bekymringer og frustrasjon rundt han enn henne. Men så må vi bare håpe at de klarer seg ute i den store verden begge to etterhvert. Og det regner jeg med. Men hvor enkelt eller vanskelig det blir kan man ikke forutse ut ifra kjønn.

Kjære Ida’s samtalepartner:

Å si at det er enklere med gutter, blir feil. Forskjellen ligger ikke i kjønn, men i måten man oppdrar dem på. Jenter blir helt fra de er bittesmå kledd opp i søte kjoler og kreative frisyrer, og får hele veien høre hvor søte, pene, nydelige etc de er. Gutter, derimot, blir kledd opp i «kule» klær, og får ikke så ofte komplimenter på utseendet sitt. Isteden får de høre at de er tøffe, modige, barske, sterke, flinke, snille, etc. Jenter lærer dermed at det er viktig å se bra ut, mens gutter lærer at det er viktig å være tøff, sterk og flink til noe.

Jenter blir gjerne trøstet når de faller og slår seg. De blir dullet med og syntes synd på. Gutter derimot, får gjerne høre at det bare er å ta et plaster på. Dette signaliserer til jenter at det er ok å vise følelser, mens det signaliserer til gutter at de bare må ignorere dem.

Jenter får gjerne tilsnakk når de utagerer. «SÅNN gjør man IKKE!», «tenk om det var DEG!». Gutter derimot, får sjeldent det. Isteden spør man kanskje hvorfor de er så sinte. Dermed lærer jenter at det å utagere gjør dem «slemme», mens gutter lærer at om de utagerer, ser folk at de er sinte og misfornøyde med noe.

Det kanskje aller viktigste er hvordan vi reagerer på gutter som er fysiske mot jenter. Gutter som dytter hardt, river i hestehalen, stjeler lue/votter/jakke/leker, gjør narr etc. Disse guttene får ofte ikke tilsnakk i det hele tatt. Isteden trøster vi jentene med at «han liker deg», «han er nok litt forelska i deg» etc. Vi lærer dem at fysisk og psykisk vold er tegn på kjærlighet. Om ei jente derimot forsøker seg på samme taktikk mot en gutt, blir det fort tatt hånd om – hun får tilsnakk og får høre at hun er slem etc.

På den måten LÆRER VI jenter å legge hele verdien sin i utseendet sitt, gå etter «farlige» gutter, og å vise følelsene sine veldig tydelig, enten det er glede, sorg, sinne eller sjalusi. På samme måte LÆRER VI gutter at det er viktig å være sterk, tøff og barsk, at det å prate om følelser er for jenter, og at det er ok å vise følelsene sine på ikke-verbale måter gjennom fks å slå/sparke i dører etc.

Likevel, jeg kan love deg at det er kroppspress blant gutta – men det er en annen type kroppspress enn det vi jenter kjenner på. For oss jenter ligger som regel fokuset på å ha flat mage, store pupper, pent hår, feilfri hud etc, mens for gutter er fokuset mer på dette med å være – og se – sterk ut. Mens vi jenter gjerne har rollemodeller som Kim Kardashian og andre plastic fantastic babes, er guttas rollemodeller gjerne bodybuildere med gedigne muskler. Mens vi jenter gjerne prøver å spise litt sunt, ser på slanketips på nettet og kanskje knasker slanke/avføringspiller, kjøper gutta steroider. Mange av dem, i likhet med oss jenter, begynner også å tenke på fettprosenten etterhvert, når de forstår at jo lavere fettprosent, jo tydeligere synes musklene.

Gutter får også kjærlighetssorg, men de er flinkere til å «holde seg i skinnet» enn vi jenter. De må det, ellers blir de sett på som pingler. VI lærer dem fra tidlig av at det å vise følelser er en «jentegreie», og dermed blir det til at DE ikke vil prate om det. Kanskje drikker de heller dobbelt så mye på fest. Kanskje trener de kanskje dobbelt så hardt på gymmet. Eller kanskje ligger de med litt ekstra mange jenter i en periode. Eller så dropper de alt sammen, setter seg foran pc’en, snur døgnet fullstendig, spiser masse drittmat, og blir sittende og game world of warcraft til du fysisk kaster pc’en ut vinduet.

Du nevner voldtekt. Vel, gutter blir også voldtatt. Forskjellen er at det ikke blir tatt særlig seriøst. Verken av samfunnet eller av kjærestene deres. Mens vi jenter kan fortelle kjæresten vår at vi er blitt voldtatt for så å oppleve at han stikker ut for å banke dritten ut av voldtektsmannen, blir mange menn som er offer for voldtekt, møtt med sjalusi. «Åja, men du må ha villet det litt, siden du fikk den opp». Slike ting. Sier en gutt til kompisene sine at han er blitt voldtatt, blir han ofte møtt med latterliggjøring – for det var jo «bare sex», og han burde jo heller «bare nyte det» enn å sitte og klage på det osv.

Mens vi er inne på dette med voldtekt; burde det ikke egentlig være din jobb som forelder å ha voldtekts-samtalen med sønnen din? Du vet, den der du lærer ham at sex uten samtykke er voldtekt. At sex med en person som er for full til å si nei, er voldtekt. At sex med ei jente som er for rusa til å forstå hva hun driver med, er voldtekt. At sex med ei jente som sier nei, er voldtekt. At sex hvor du må bli fysisk for at hun skal «være med på det», er voldtekt. At sex hvor du truer kjæresten din med å slå opp eller være utro om hun ikke ligger med deg, er voldtekt. Den samtalen hvor du forteller sønnen din at det ikke er «kult» eller «morsomt» å lure ei jente til å tro at du liker henne/vil bli sammen med henne, bare for å få komme i buksa på henne. At det ikke er «gøy» om hun er lei seg i ukesvis etterpå. At det ikke er antallet sexpartnere du har som avgjør hvorvidt du er «the man». Jeg tenker alle foreldre burde ha den praten med sønnen sin, gjerne opptil flere ganger.

Angående mobbing og utfrysning: det er nok unisex, det også. Gutter blir like mye mobbet og utfryst som det jenter blir.

Åh, ikke direkte relatert til innlegget, men på en måte likevel. Sjekk ut drbeckyathome på Instagram. Hun gir så fine og konkrete råd om hvordan man blant annet hjelper barn å håndtere egne følelser og tanker allerede fra de er veldig små. Som helt fersk forelder er det masse ting jeg ikke hadde tenkt på, så det var veldig fint å få en praktisk tilnærming til det.

Fy søren Ida! Du er helt rå! Dette innlegget bør bli pensum i en lærebok. Du setter virkelig ord på et så viktig tema. Jobber selv i helsevesenet og ser at det også er mange deprimerte menn og gutter.

Et reflektert og viktig innlegg. Rådebank burde absolutt vært pensum. Dette er det mulig å gjøre noe med og å ha fokus på, men tilbake til tittelen på innlegget ditt. Jo, det er enklere å være mann. Hormoner. Kvinner har en helt annen utfordring til dette og det er betydelig vanskeligere å gjøre noe med. Hormoner styrer såpass mye av kvinners livskvalitet og humør – og det er noe som foregår i kroppen din utenfor din egen kontroll. Den samme type utfordringen har ikke menn. Innlegget ditt er fint og viktig å snakke mer om – og kan gjøres noe med – derfor er det faktisk enklere å være gutt/ mann. Ønsker deg det beste for den lille bebisen din – snart er han her.

Vær så snill å heng deg på fødselsopprøret #jegføderikkealene din stemne er viktig. La far være med på hele fødsel og barsel

Ingen barn er «enkle» og ingen barn er gratis. Det er heltids jobb å oppdra et menneske så enig med deg. Ingen forskjell på gutter og jenter, man må se personen og ikke kjønn